Nord universitet:

SV ber regjeringen gripe inn mot endringene ved Nord universitet

Av Julia Loge

Publisert 9. mai 2019

Opposisjonen beskylder regjeringen for å la tilfeldighetene råde og å sende uklare signaler. Nå har SV bedt Regjeringen stoppe nedleggelsene i Nord.

Sosialistisk Venstreparti (SV) har fremmet forslag i Stortinget som ber regjeringen stoppe endringene og legge fram en helhetlig plan for studiesteder i Norge.

«Således mener forslagsstillerne at tilbudsstrukturen i universitets- og høgskolesektoren ikke bare kan avgjøres lokalt, men er en nasjonal sak. Hvis dette får skje i Nord-Trøndelag og Nordland, kan det også skje i resten av landet», står det i et representantforslag fra fire av SVs stortingsrepresentanter.

Rektor ved Nord universitet har foreslått å endre antall studiesteder ved universitetet, fra dagens ni steder til en løsning med to campus, tre studiesteder og tilbud om desentraliserte, nettbaserte studier. Dermed vil alt tilbud forsvinne fra Nesna og Sandnessjøen, mens Namsos og Stokmarknes mister heltidsstudentene.

Forslaget har utløst mange protester.

Nå foreslår SV at Stortinget fatter vedtak om at regjeringen må stoppe endringene, og lage en plan som sier hvordan studiestedene kan styrkes og en plan for framtidig struktur for hele landet.

Forslaget ble fremmet i går og det er dermed ikke satt opp en videre plan for behandling.

Senterpartiet mener tilfeldighetene har fått råde

SVs forslag er ikke første gang Nords endringer blir tatt opp i Stortinget. Tirsdag ble Nord universitet debattert i over en time.

– Det å ta minst mulig politisk ansvar, var nærmest et mål under behandlingen av strukturreformen, sa Senterpartiets Marit Arnstad fra Stortingets talerstol tirsdag.

Dermed har mye blitt overlatt til tilfeldighetene, ifølge Arnstad. Hun spurte om hvordan regjeringen ville sørge for at ingen studiesteder blir lagt ned uten stortingsbehandling.

Marit Arnstad lurer på hva Regjeringen vil gjøre dersom styret vedtar rektors forslag i juni. Skjermdump fra Stortings-TV.

– Da Stortinget vedtok strukturreformen i høyere utdanning, skjedde det uten noen forutgående utredning av hvordan reformen skulle ivareta det regionale samfunnsoppdraget når høgskolene ble fusjonert inn i et universitet. Kritiske røster vil hevde at nettopp de utdanningene som er regionalt tilpasset, vil bli skadelidende, sa Arnstad.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø svarte med at den regionale rollen er sentral i strukturmeldingen, og at to av de seks målene med reformen handler om den regionale rollen.

– Meldingen presenterte seks mål med strukturreformen, to av dem direkte knyttet til den regionale rollen, sa Nybø.

– Ensidig forslag

Arnstad spurte hva Nybø mente om at Venstres partileder, Trine Skei Grande, sa at hun var «forferdet at man kan legge fram et forslag so

m er frakoblet alle målsettinger vi har for utvikling av regionen».

Det ville ikke Nybø uttale seg om, men hun sa at:

– Jeg opplevde rektors forslag som litt for ensidig på den ene delen av oppdraget, altså det å styrke kvaliteten ved Nord universitet.


– De leverer bra ved UiT, og jeg har de samme målene og de samme ønskene for Nord universitet, at de skal klare å løfte seg, for det trenger regionen, det trenger Nordland, og det trenger Trøndelag, sa Iselin Nybø.

Ikke tilfeldig ifølge Arbeiderpartiet

– I desember 2018 ba regjeringen Nord universitet beslutte en ny struktur innen sommeren 2019. Nå gjør Nord universitet det regjeringen har bedt om. Det er høyreregjeringen som har krevd ny struktur, sa Arbeiderpartiets Nina Sandberg i debatten i Stortinget tirsdag.

Ifølge Sandberg er det ikke konstituert rektor, men regjeringen, som ikke tar regionens behov på alvor.

– Høyreregjeringen har et manglende fokus på samfunnsoppdraget i regionen, sa hun.

Fakta
Forslaget innebærer følgende framtidige struktur:

• To campuser: Bodø og Levanger. På disse campusene skal det satses på en videre utvikling og oppbygging av Nord universitets sterkeste fagmiljøer.

• Tre studiesteder: Mo i Rana, Steinkjer og Stjørdal for spissede fagsatsinger.

• Utdanningssteder for nett- og samlingsbaserte studier hvis det er nok søkere, for eksempel i Namsos og Stokmarknes.

• Aktiviteten ved Nesna og Sandnessjøen foreslås avviklet.

– Rødgrønn fiasko

Etter Sandbergs torden mot høyreregjeringen, tok Kent Gudmundsen fra Høyre ordet. Han mente Sandbergs historie var «kreativ», og at Stortinget lenge har vært enige om at de ønsket mer samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i universitetssektoren.

– De rød-grønne lyktes ikke i det hele tatt. Det var faktisk en fullstendig fiasko, noe man selv innrømmet, og derfor var man også enig i at man ville gå lenger. Man ville gå lenger. Man måtte få til reell sammenslåing, sånn at man innenfor en ny organisasjonsstruktur skulle få samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, sa Gudmundsen.

Han mente det sammenslåingene er vellykkede, og trakk fram UiT, Vestlandet og Innlandet.

– Det er ting som viser at det går an. (…) Dermed mener jeg at det som kom fra rektor og administrativ ledelse ved Nord universitet, var skuffende. Man vektla kanskje ikke helheten i det framlegget. Derfor er jeg veldig fornøyd med responsen fra statsråden, som har sendt et brev og presisert hva som er samfunnsoppdraget, sa han.

– Regjeringa snakker ut av begge munnviker

Martin Henriksen fra Arbeiderpartiet mente Regjeringens signaler er «mildt sagt forvirrende», siden de ber universitetet om å se på strukturen, men uten å følge opp med nok stipendiater eller studieplasser.

– Nå er vi i den situasjonen at regjeringa i realiteten snakker ut av begge munnviker samtidig. På den ene sida ber regjeringa i tildelingsbrevet om at man skal se på strukturen sin – strukturendringer – innen sommeren 2019. (…) Man har også krav om at universitetet skal lykkes med kravene til å være universitet. Derfor stusser jeg over de signalene som kommer nå, og at det plutselig har blitt sendt et brev, etter at alle disse andre signalene har kommet, der det gis et såkalt signal om å ta hensyn til regionene. Det er ikke et klart signal. Det er ikke god styring – det er politisk tilpasset kommunikasjon.

MDG spør om lokal medbestemmelse

Une Bastholm fra Miljøpartiet De Grønne har sendt et skriftlig spørsmål til Nybø om ikke lokale politikere burde ha formell medvirkning i avgjørelsen.

Nybø svarer blant annet at «Departementet har fastsatt at alle statlige universiteter og høyskoler skal ha Råd for samarbeid med arbeidslivet. Det er opp til institusjonene å vurdere innholdet i slike råd, men departementet har lagt til grunn at arbeidslivets parter og studentene skal være representert.»

Hun understreker at det er positivt at forslaget nå er ute på høring.

Arbeiderpartiet spør om lærermangel

Åsunn Lyngedal fra Arbeiderpartiet i Nordland har skrevet spørsmål til Nybø om hvordan nedleggelsen av lærerutdanning i Nesna vil påvirke lærermangelen i Helgeland, og «hvordan statsråden kan bidra til å hindre en nedleggelse».

Nybø har svart med å vise til at lærere i Nord-Norge kan få slettet deler av studielånet, og at hun har sendt brev til styret men at «Det er styrene som kjenner egne behov, begrensninger og muligheter best, og derfor er det styrene som har fått ansvaret for organiseringen av institusjonene.»

  • Les også