Alternative statsbudsjett:

SV: – Dette er ikke tiden for å nedprioritere forskning

Av Lina Christensen

Publisert 19. november 2019

Opposisjonspartiene har funnet flere millioner ekstra til forskning i sine alternative budsjetter. SV er de mest generøse.

7. oktober la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2020. Det fikk kritikk fra Forskerforbundet og Forskningsrådet for å gi en samlet realnedgang til forskning og innovasjon.

Siden regjeringen har flertall i Stortinget kommer trolig deres forslag til å bli vedtatt, men likevel fremmer opposisjonspartiene sine alternative budsjetter nå.

900 millioner mer i SVs alternativ

Sosialistisk Venstreparti (SV) har hentet fram nesten én milliard kroner ekstra til forskning og høyere utdanning.

– Forskning er helt avgjørende for omstillingen av norsk økonomi og næring. Det skje et grønt skifte i forskningen, sier nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

Partiet foreslår å øke basisfinansieringen til universitetene med 300 millioner kroner. Forskningsrådet får 600 millioner ekstra; 500 millioner til grønn forskning og 100 millioner kroner skal brukes på kompetanseoverføring fra olje til andre sektorer.

– Vi øker bevilgningen til Forskningsrådet som utelukkende skal gå til satsing på det grønne skiftet. I tillegg overfører vi friske midler som ville ha gått til petroleumsforskning. Disse midlene overfører vi til annen forskning, sier Knag Fylkesnes.

– Å fase ut statlig finansiering av direkte petroleumsforsking er et ledd i vår plan, sier Knag Fylkesnes.

Opposisjonen vil øke rammene

Også de andre opposisjonspartiene skulle gjerne plusset på budsjettforslaget fra regjeringen.

Arbeiderpartiet øker regjeringens forslag med rundt 260 millioner. De etterlyser sterkere satsing på forskning innen klima, bærekraft, bioøkonomi og maritime næringer. Partiet vil styrke forskningsinnsatsen på disse områdene med 150 millioner kroner, inkludert nye programmer i Forskningsrådet og etablering av nye toppforskningssentre. I tillegg tar de til orde for 100 nye doktorgradsstillinger i universitets- og høyskolesektoren, særlig innen helse og omsorg, lærerutdanning, IKT, teknologi og realfag.

Rødt vil kutte bruken av resultatbasert finansiering og øker basisfinansieringen til høyere utdanning med 204 millioner kroner.

Øremerker midler til desentraliserte studietilbud

Arbeiderpartiet setter av ti millioner til desentraliserte utdanningstilbud.

Dette er også en hovedprioritering i Senterpartiets alternative budsjett for forskning og høyere utdanning. Partiet øremerker 224,5 millioner kroner til universitets- og høyskolesektoren. De vil flytte 100 millioner kroner fra resultatbasert andel til basisfinansiering. 50 millioner skal utjevne forskjeller mellom finansiering for de nye og de gamle universitetene. 30 millioner kroner skal gå til universiteter med flere studiesteder og ytterligere 25 millioner kroner som skal stimulere til nye desentraliserte studietilbud. I tillegg ønsker de å etablere om lag tusen nye studieplasser og 15 doktorgradsstillinger, blant annet i distriktene.

I sitt alternative budsjett øker Senterpartiet også bevilgningen til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutt og landbruksforskning.

– ABE-kuttene påvirker institusjonene negativt

Opposisjonspartiene ønsker også å reversere den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE).

Siden 2015 har regjeringen påført offentlig sektor årlige kutt gjennom ABE-reformen. Dette innebærer at budsjettene til statlige virksomheter kuttes med 0,5 prosent i 2020.

– ABE-kuttene har ikke påvirket byråkratiet innen høyere utdanning, men snarere gått utover forskning og høyere utdanning. Vi ønsker derfor å styrke finansieringen av institusjonene, sier Knag Fylkesnes.

SV mener dette har svekket utdanningsinstitusjonenes mulighet til å satse på grunnleggende forskning.

– Utviklingen over tid har spesielt gått utover grunnforskningen. Bevilgingene til høyere utdanning og forskning har knyttet seg til resultater. Det har handlet mer om å skrive søknader og antall publiseringer. Samlet fører dette til dårligere kår for grunnforskningen, sier Knag Fylkesnes.

– Vi ser også at midlertidighetsspøkelset henger sammen med den uforutsigbare finanseringen.