– Klimakrisen krever mer samfunnsforskning

Av Lina Christensen

Publisert 12. november 2019

Jørgen Randers har forsket på klima og økonomi i 40 år. Nå er han lei av å bruke innestemme.

– Vi trenger ikke mer forskning på teknologi og innovasjon. Vi trenger mer samfunnsvitenskapelig forskning, sa tidligere rektor ved Handelshøyskolen BI og professor emeritus i klimastrategi, Jørgen Randers da Forskerforbundet arrangerte sitt årlige Forskningspolitiske seminar tirsdag 12. november.

Temaet for seminaret var bærekraft, forskningens rolle og hvilke implikasjoner klimaendringene har for forskningspolitikken og forskningssektoren.

Randers har jobbet med økologisk og økonomisk utvikling i flere tiår. Han mener de teknologiske løsningene allerede finnes. Nå trenger vi mer humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning, det vil si forskning på hvordan politisk endring kan gjennomføres.

– Jeg har blitt så gammel at jeg har holdt opp med å bruke innestemme, sa Randers.

– Vi vet meget godt hva som er problemet, og det har vi visst i 50 år. 70 prosent av problemet er bruken av kull, olje og gass. Vi har allerede de tekniske løsningene til å erstatte de fossile brennstoffene. Det er ikke noe vanskelig å løse dette, men vi må være villige. Og det skjer så usigelig langsomt.

– Tar fundamentalt feil

Randers møtte motstand fra administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen. Han var fullstendig uenig i utsagnet om at den teknologiske forskningen har gjort sitt i arbeidet med en klimaomstilling.

– Randers tar fundamentalt feil når han reduserer dette til et spørsmål om enten eller. Det er klart vi må forske på kunnskapen til å gjøre endringer. Men vi har fortsatt ikke nok forskning på de teknologiske løsningene som trengs for å redusere klimautslipp, sa Røttingen og viste blant annet til behovet for mer hydrogenforskning.

– En del av det vi snakker om nå, handler om politikk. Men vi trenger også et godt kunnskapsgrunnlag, sa han.

Vi trenger begge deler

Fra Kunnskapsdepartementet deltok statssekretær Rebekka Borsch (V). Også Borsch pekte på behovet for tverrfaglig forskning i møtet med de globale klimaendringene, og understreket at det både må forskes på naturvitenskap og humaniora.

– Forskning og innovasjonspolitikk må brukes aktivt for å få til nødvendig omstilling, sa statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Rebekka Borsch (V). Foto: Julia Loge

– Ja, vi har mange gode løsninger. Men vi trenger forskning på begge deler, både humaniora og teknologi. Vi må gjøre forskningen om til handling, både politisk handling og handling i samfunnet, og der har vi ikke kommet langt nok, sa hun.

– Vi må forske på hvordan vi kan ta med folk på omstillingen. Vi må jobbe med retorikk og atferdsforskning. Der et det et sort hull.

Her fikk statssekretæren støtte av Jørgen Randers.

– Man må finne ut hvordan man kan få flertallet i befolkningen til å være i favør de klimavennlige løsningene, selv som de er dyrere, eller til og med truer sysselsettingen. Her er jeg enig med Borsch. Hvordan kan vi se dette i et helhetlig tverrfaglig perspektiv? spurte han.  

– Vi vet mye mer om den tekniske siden enn den samfunnsvitenskapelige siden, sa Randers.

Vilje til å skape handling

Den tidligere BI-rektoren fikk derimot støtte fra Karen Landmark. Hun er forskningsleder ved NCE iKuben, et nasjonalt kompetansesenter for rask og kontinuerlig omstilling. Tenker vi bredt nok? spurte hun.

– Vi trenger samfunnsvitenskapelig forskning. Til og med estetiske fag må komme på banen. Hva tenker for eksempel teaterfag om dette? Vi må se på hvordan dette påvirker våre liv. Vi vet ekstremt mye, men likevel så lite, sa hun og viste også til andre fagfelt som psykologi og pedagogikk.

Generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Bård Vegar Solhjell, slang seg på. Han har tidligere vært både kunnskapsminister og miljøvernminister.

– Hovedbildet er at vi har ufattelig mye kunnskap, men ikke like mye vilje til å skape handling. Vi har mer kunnskap om naturvitenskapelige enn samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver. Vi trenger en forskningsmessig trygghet i bånn. Forskning betyr fortsatt noe, selv om politisk vilje er viktigst.