Klimaregnskapet er klart. Flyreiser forurenser mer enn noe annet ved UiO.

Hvordan påvirker 28 000 studenter og 6000 ansatte klimaet? Tirsdag legger Universitetet i Oslo for første gang frem et klimaregnskap.

Rapporten, som er laget av konsulentselskapet Asplan Viak, fastslår at flyreiser er den enkeltposten som bidrar mest til UiOs klimautslipp. «Reise og transport» er den største sekkeposten, som i 2018 sto for 31,2 prosent av klimautslippene. Flyreiser alene sto for 20,5 prosent av universitets samlede utslipp.

Som Forskerforum har skrevet tidligere, tilsvarte UiO-ansattes flyreiser i fjor 80 ganger tur-retur månen. De ansatte flyr mer enn noen gang før.

Den siste tiden vært underskriftskampanjer ved flere universiteter for å redusere flyreisene. Ved UiO har 1735 personer underskrevet et opprop som krever en halvering av universitets flyreiser. Initiativtakerne skal overlevere underskriftene til UiO-rektor Svein Stølen under fremleggelsen av klimaregnskapet tirsdag.

Klimaregnskapet viser at 66 prosent av flyutslippene kom fra reiser utenfor Europa.

Så høyt var UiOs samlede utslipp

UiOs samlede klimautslipp var i 2018 på 67 952 tonn CO2-ekvivalenter, ifølge rapporten. Den medregner både direkte og indirekte utslipp knyttet til universitets daglige drift, innkjøp av varer og tjenester, reiser, energibruk og avfall.

Slik fordeler utslippene seg på syv hovedkategorier:

Illustrasjon: Asplan Viak

«Energi» og «reise og transport» står altså for 51 prosent av UiOs totale klimagassutslipp. Utslippene fra energibruk stammer hovedsakelig fra elektrisitet og fjernvarme, mens flyreiser står for det meste utslippet innenfor kategorien reise og transport.

Her er de største kildene til klimautslipp ved UiO (etter underkategorier):

Flyreiser: 13 956 tonn CO2-ekvivalenter og 20,5 prosent av UiOs totalutslipp.
Elektrisitet: 8406 tonn CO2-ekvivalenter og 12,3 prosent av utslippene.
Kjøp av varer og produkter: 6644 tonn CO2-ekvivalenter og 9,8 prosent av utslippene. Kategorien inkluderer blant annet innkjøp av kjemikalier, kontorrekvisita, bøker, verneutstyr og musikk. Det største enkeltbidraget kommer fra gass og kjemikalier.
Fjernvarme: 5223 tonn CO2-ekvivalenter og 7,7 prosent av utslippene.
«Kostnad transport og reise»: 4141 tonn CO2-ekvivalenter og 6,1 prosent av utslippene. Omfatter alle ulike tjenestereiser bortsett fra flyreiser.

Sammenligner med NTNU og NMBU

Klimaregnskapet er ment som et utgangspunkt for hvordan UiO kan kutte klimautslippene sine. Den gir ingen anbefalinger om hvordan dette kan gjøres. Derimot sammenligner den UiOs utslipp med NTNU og NMBU, som også har egne klimaregnskap. Tallene viser at utslippene per student er nesten likt for UiO og NTNU, mens NMBU har dobbelt så høye utslipp. Per årsverk kommer UiO lavere enn de to andre. Ved normalisering per student og årsverk har NMBU rundt 50 prosent høyere utslipp enn UiO og NTNU. «Disse resultatene tyder på at jo høyere antall personer et universitet har, desto lavere blir utslippene per person», heter det i rapporten.

Les også: Klimaforslag ved UiB: Flyskatt på 9000 kroner for reiser utenfor Europa

På sin blogg minner skriver rektor Svein Stølen om klimaregnskapet. Han minner om rapporten som FNs klimapanel la frem i fjor høst. Der var budskapet at de globale klimagassutslippene må reduseres med 40-50 prosent innen 2030.

«Dette skal og må vi bidra til; som institusjon og som ansatte og studenter ved UiO. Derfor lanserer vi nå første utgave av vårt klimagassregnskap. Selv om det neppe er perfekt, så er det en start», skriver Stølen.

Han forteller at de ikke starter på bar bakke, men at UiO har jobbet aktivt med miljøtiltak i mange år.

«Hvert land, hver bedrift, hver by, hver organisasjon og hver enkelt av oss må mobilisere for å dramatisk kutte klimagassutslippene. Oslo er Europas miljøhovedstad i 2019 og da passer det å blottlegge vårt eget klimafotavtrykk, og så invitere til felles innsats og engasjement for miljø, klima og bærekraft.»

Vedtak for reduksjon av CO2-utslipp skal styret gjøre til høsten, skriver han.