Da langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ble lagt fram i oktober var det uten forpliktende økonomiske rammer, men med signal om at prioriteringene måtte gjøres i form av omprioriteringer innenfor eksisterende budsjetter, heller enn gjennom vekst.
Det var ikke slik planen opprinnelig var tenkt. Det er ti år siden Kristin Halvorsen var kunnskapsminister og lanserte ideen om en langtidsplan og -budsjett for forskning på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar i 2012.
– Jeg skulle ønske vi hadde tatt med oss ånden fra den langtidsplanen Kristin Halvorsen lanserte, sa SVs representant i forskningskomiteen på Stortinget, Freddy André Øvstegård på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar i dag.
Ifølge Øvstegård sier langtidsplanen nå hva regjeringen vil satse på, men ikke hva regjeringen vil bidra med. Men langtidsplanen skal på høring i januar, og Øvstegård håper at partiene i Stortinget kan følge opp med et forpliktende budsjett.
– Jeg håper på at etter høringen skal vi komme fram til det, på tvers av politiske skillelinjer, sa Øvstegård.
Han fikk støtte fra opposisjonens debattdeltakere, Abid Raja fra Venstre og Kari-Anne Jønnes fra Høyre.
– Vi er klare til å være med på et bredt forlik. Det må være langsiktighet, forutsigbarhet og bred satsing, svarte Jønnes fra Høyre.
Men Lise Selnes fra Arbeiderpartiet og Marit Knutsdatter Strand fra Senterpartiet var mer tilbakeholdne.
– Nå er det tid for prioriteringer og få mest mulig ut av det vi har, sa Strand.
Hun viste til at økt bruk av oljepenger kan presse opp inflasjonen, selv om Øvstegård mente at å satse på forskning ikke drar i gang så mye aktivitet i norsk økonomi. Han mener også at økte forskningsbudsjetter ikke skal finansieres med oljepenger.
– Det er ikke klokt å gjøre nå, vi velger å gjøre det over skatteseddelen, sa Øvstegård.
Verken Rødt eller Fremskrittspartiet deltok i debatten under det forskningspolitiske seminaret.
