Leseren får være med på etableringen av et fagfelt
LUKK

Leseren får være med på etableringen av et fagfelt

Av Kjetil Vikene

Publisert 22. januar 2025 kl. 15:28

Denne gode samlingen fagfellevurderte artikler etablerer et bredt akademisk forskningsfelt om det kvenske.

De siste årene har jeg kunnet lese flere bøker om samene og det samiske. Kvenene og det kvenske har vært inkludert, men likevel ikke innarbeidet, om det går an å si det slik. Det samiske har hatt en vellykket – om enn langvarig og konfliktfylt – ferd inn i offentlighetens bevissthet, mye takket være standhaftig arbeid på flere fronter. I kontrast står vår manglende kunnskap om kvenene og det kvenske. Som tittelen og flere av kapitlene i denne boken spiller på, skjer det likevel noe akkurat nå: Interessen for det kvenske er «i vinden».

Trine Kvidal-Røvik, Stein R. Mathisen og Kjell Olsen (red.)
Tuulessa – I vinden. Kvensk kultur i familier, kulturindustri og museer
Universitetsforlaget, 2024
342 sider
Veil. pris: kr 529 / kan lastes ned med åpen tilgang

Gjennom 14 fagfellevurderte artikler får vi en bred oversikt over den kvenske kulturen – slik den manifesterer seg i alt fra redegjørelser om kvenske kunstbiennaler og familiehistorier til museer og turistindustri. Tematisk plasserer forfatterne altså det kvenske i vante sosiologiske og antropologiske rammer, og noen av kapitlene gir et godt innblikk i bestemte teoretiske tradisjoner hva angår urfolksforskning. Felles for alle bidragene er at de insisterer på den kvenske kulturens nå-kvalitet. Boken synliggjør også med full kraft at det har skjedd svært mye med «det kvenske» bare de siste årene: «Bare i 2021 kom et kvensk museum, et kvensk teater og et kvensk kunstnerforbund på plass. Det produseres ny musikk og ny litteratur på kvensk.»

Forskningen på det kvenske er aktiv og levende – og denne boken synliggjør nettopp det.

Boken skiller seg til en viss grad fra andre bøker jeg melder for Forskerforum. Boken gir en påtagelig følelse av at arbeidet betyr noe for forfatterne personlig. I noen tilfeller er forfatteren deltakende forsker og gjør også seg selv til objekt for det analytiske blikket. I andre tilfeller handler det om en insistering på viktigheten av kultur- og kulturobjektene selv.

Her trekkes det i liten grad generelle og lange linjer om den kvenske kulturarven; i stedet fokuseres det på partikulære verk, gjenstander og hendelser. Dette er bra, syns jeg, for det levendegjør materialet på en annen måte enn om man skulle tenke seg en samlende oversiktsbok.

Forskningen på det kvenske er aktiv og levende – og denne boken synliggjør nettopp det. Dermed blir boken også spennende i et annet perspektiv. Samene og det samiske har etter hvert vært gjenstand for en anselig mengde større og mindre verk og bøker og fremstår i så måte som et etablert fagfelt og tradisjon i offentligheten. Kanskje kan man – i hvert fall litt forsiktig – antyde at herværende bok gir leseren en mulighet til å være med på etableringen av et bredt akademisk og «nytt» fagfelt. Et fagfelt i vinden, for å koble på bokens tittel igjen.

Boken er mangefasettert, og noen av kapitlene er svært gode, også som lesestoff for ikke-spesialister. Eksempelvis er Elin Johansen og redaktørene Kvidal-Røvik og Mathisens «Ja til mer kvensk bling» underholdende og poengtert. De slår – kanskje overraskende – et slag for kommersialiseringen av kvensk kultur for å gi den gjennomslagskraft. Bjarge Schwenke Fors’ avsluttende kapittel, «Kvenflagget i vinden: om betydningen av et flagg for et folk», er spesielt interessant å lese i lys av historien om etableringen av det samiske flagget, som ble offisielt godkjent i 1986. Det kvenske flagget er ennå ikke godkjent, men mer og mer i bruk. Kanskje kan det kvenske flagget som kjøleskapsmagnet være et symbol på at det kvenske nå holder på å feste seg hos oss?

  • Les også: