Nå har Universitetet i Tromsø valgt rektor. Valgdeltakelsen var på 6,5 prosent.
LUKK

Nå har Universitetet i Tromsø valgt rektor. Valgdeltakelsen var på 6,5 prosent.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 8. mars 2017 kl. 17:42

Rektor Anne Husebekk mistenker at folk stemte blankt i protest mot omorganiseringer.

Ansatte og studenter ved Universitetet i Tromsø har valgt rektor. Stemmene ble talt opp i dag, onsdag. Ikke spesielt overraskende var det at sittende rektor Anne Husebekk vant, for hun hadde ingen utfordrere.

Mange blanke stemmer

– Det kom inn 1174 stemmer. Det utgjør cirka 6,5 prosent av de stemmeberettigede ved UiT, forteller Espen Sirnes, leder av valgstyret ifølge UiTs nettsider.

Ved de to foregående valgene stemte rundt hver fjerde av de stemmeberettigede, men da hadde de også flere kandidater å velge mellom.

Les også: Hva skal man med rektorvalg når det bare er én kandidat? 

Velgerne hadde imidlertid mulighet til å stemme blankt, og det var det var det mange som gjorde. Hver tredje stemme var blank, i alt 399 stykker. Blant de 560 studentene som stemte, var det hele 47 prosent som stemte blankt. 17 prosent av de ansatte gjorde dette.

– Vi vil gjerne takke alle de som stemte, og håper vi kan gjøre en god jobb for hele UiT. Vi gleder oss til å fortsette jobben, sier den nyvalgte rektoren ifølge universitetets nettsider.

Det har den siste uken vært uro ved UiT etter at en arbeidsgruppe foreslo å legge ned halvparten av fakultetene ved universitetet. Anne Husebekk skal lede universitetet under en krevende omorganiseringsprosess.

— Jeg mistenker at de blanke stemmene er en reaksjon på omorganiseringsprosessen som er satt i gang ved universitetet, sier Husebekk til Khrono. 

— Vi hørte rykter om det i forkant av valget. Men det er fortsatt ingen beslutninger som er tatt og vi vet ennå ikke hvilken faglig organisasjonsmodell som blir valgt. Så ennå er det ingenting å protestere mot, hvis det ikke er det av vi har satt igang prosessen som folk er uenige i, da, fortsetter hun.

Av de snaue 18 000 stemmeberettigede ved UiT, var det i underkant av 700 personer som stemte på Husebekk som rektor.

Les også: Derfor vil Frank Aarebrot ha valgt rektor: – Vil ikke ha blårussen inn på universitetet

Bare én rektorkandidat ved UiB 

Til høsten er det rektorvalg ved Universitetet i Bergen (UIB). Men det blir neppe en spennende valgkamp der heller, for ingen har utfordret sittende rektor Dag Rune Olsen. Fristen for å nominere kandidater gikk ut forrige uke. Han kommer til å vinne på «walkover». Olsen trenger bare én stemme for å bli valgt.

- Størst mogleg tilgang til registerdata er viktig for å få mest mogleg ut av dei, seier rektor Dag Rune Olsen.

Rektor Dag Rune Olsen ved UiB får ingen konkurranse.

Leder for valgstyret Kristin Bakken ved UiB synes dette er uproblematisk.

– Som ansatt ved universitetet er det mitt inntrykk at ansatte og studenter er veldig fornøyde med innsatsen han har gjort, og ønsker ham gjerne i fire år til.

Olsen, som er professor i biomedisinsk fysikk, har  fått med seg en ny prorektorkandidat på laget, nemlig HF-dekan Margareth Hagen.

– De dekker en stor bredde av fagområder. Jeg tror nok folk ville reagert hvis det for eksempel ville vært to realister, sier Bakken.

Les også: Kva skal ein med demokratiske organ ved universiteta om det meste blir styrt frå toppen?

 – Problem for sektoren

Men legger til:

– Jeg tenker at hvis denne tendensen vedvarer over tid i sektoren for de institusjonene som har valgt rektor, så vil det være et problem for sektoren. Man skal lede milliardbedrifter med mange tusen ansatte og mange tusen studenter. Det er økende krav og forventninger, og konkurranseutsatte budsjetter. Det er ikke så mange andre virksomheter av de dimensjonene man tenker at de ansatte skal velge sin toppleder, sier hun.

Hun sier imidlertid at det også er en tendens til at når ansatte ledere i sektoren søker om et nytt åremål, kommer det gjerne færre nye søkere.

– Det oppleves nok tyngre å utfordre en sittende leder, enten denne er valgt eller tilsatt, i hvert fall hvis innehaver blir ansett å gjøre en god jobb.

Les også: – Forskere har grunn til å være misfornøyde med lønna