Av Julia Loge
Publisert 8. april 2018 kl. 21:48
– Forskning er å sette seg inn i detaljer, men det er på bekostning av faglig bredde. De to tingene står i strid med hverandre. Detaljer går på bekostning av allmennkunnskap. Det er som å dele ut penger – hvis noen får masse, så må andre får mindre, sier Karl Inne Ugland, som er professor ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo.
Han mener at det er en av faktorene som slår ut på studentenes motivasjon for å fordype seg i studier. De vet at når de skal ut i arbeidslivet, så er det ikke mange arbeidsgivere som kommer til å spørre om den type detaljkunnskap.
– Hva vil man med så mange som tar universitetsutdannelse, det må man ha en åpen debatt om, sier Karl Inne Ugland. Foto: UiO
Ugland har undervist siden 1980 og forteller at mange studenter ber om å få bruke ham som referanse når de skal søke jobb.
– Og dette er dødsviktig – for arbeidsgivere spør om studenten kan samarbeide. Om studenten kan høre etter og gi seg om andre mener noe. Og så spør de om de jobber selvstendig og er initiativrik. Det er det arbeidsgivere spør om. Absolutt aldri er det snakk om faglig dyktighet, men det er snakk om hvilken bredde de har. I arbeidslivet er man opptatt av bredde – altså det motsatte av forskningen og detaljene, forteller Ugland.
Av de sju siste referansesamtalene Ugland har hatt har det vært én som har fått en stilling der forskningsspesialisert utdannelse er relevant. For de øvrig seks er bredde mye viktigere, mener han.
I mars mottok Ugland Olav Thon Stiftelsens nasjonale pris for fremragende undervisning. En av de andre prismottakerne forteller til Forskerforum at de bruker nettopp forskningsbasert undervisning for å heve studentenes motivasjon.
– Du kan aktivisere dem ved å gi dem forskningsbasert undervisning tidlig. Får studentene et forskningsbasert prosjekt som de driver med hele semesteret, så de får en opplevelse av hva det er å drive med et fag og forskning, forteller Atle Rotevatn, professor i geovitenskap ved Universitetet i Bergen.
For ham er universitetsstudier en dannelsesreise der studentene både skal lære vulkaner og geologi, men også kritisk tenkning og å formulere og arbeide med en hypotese. Og det mener han at de lærer gjennom undervisning som ligger tett opp mot forskning.
– Det er vanskeligere å overtale studenter som ikke egentlig kommer for å forske til å være i ubehaget ved å tenke vanskelige ting, sier Tone Bratteteig.
– Du kan ikke bli snekker uten å snekre, og du kan ikke tenke kloke tanker uten å ha øvd deg på å tenke og snakke, sier en tredje prisvinner, Tone Bratteteig, professor i informatikk ved UiO.
Hun forteller at hun bruker prosjektarbeid og problembasert undervisning fordi det gjør det lettere for studentene å konsentrere seg om en ting over lenger tid og å gå dypere inn i et saksområdeengasjere. Hun møter både studenter som vil bli forskere og de mange som ønsker seg en utdanning for arbeidslivet.
– Folk lærer forskjellig, så du bør snakke til alle de måtene å lære på. Når man ikke fram så må man kombinere med andre former. Derfor er gode forelesninger er mer krevende å få til.
Hun mener også at det er viktig å møte forskningen tidlig for å være faglig oppdatert og fordi dagens kunnskap ikke er endelig bestemt.
– Det er viktig å kunne skille mellom ny og forskningsbasert kunnskap, og synsing eller dårlig forskning, sier hun.
Også en fjerde prisvinner, Morten Hjorth-Jensen, professor i fysikk ved UiO, sier at han prøver å inkludere forskning så tidlig som mulig i sin undervisning. For ham er det en måte å møte studentene og et alternativ til tavleundervisningen i beregningsorientert fysikk.
Hjort-Jensen mener det er en del av universitetenes samfunnsoppdrag å sørge for høyt kvalifisert arbeidskraft, med et godt etisk grunnlag, som forhåpentligvis har fått høyere selvtillit og sett sitt potensiale og utviklet større ydmykhet og sett sine begrensninger.
Les også:
