Vil at fagfellevurdering skal telle mer på CV-en
Annonse
Annonse

Vil at fagfellevurdering skal telle mer på CV-en

Av Jørgen Svarstad

Publisert 26. oktober 2020

Direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen vil at fagfellevurdering skal bli mer synlig.

Noe av det førsteamanuensis Sofie Høgestøl er mest stolt av å ha gjort som forsker, er at hun var medredaktør for en bok om fremmedkrigere.

–  Men av andre fikk jeg ofte høre: «Ikke bruk tid på det, du får ikke poeng for det». «Det er bare masse ekstra jobb, bruk heller tid på å skrive dine egne ting», forteller Høgestøl, som er leder for Akademiet for yngre forskere.

For når forskere skriver artikler og monografier, utløser det publiseringspoeng. Publikasjoner veier som kjent tungt på CV-en. Nå kommer også nye formelle krav til undervisningskompetanse for å bli ansatt.

Sofie Høgestøl er leder for Akademiet for yngre forskere og førsteamanuensis ved Nordisk institutt for sjørett ved Universitetet i Oslo. Foto: Lina Christensen

Men arbeidet med å vurdere andres forskning– fagfellevurdering – har ikke den samme tyngden. Som når Sofie Høgestøl fagfellevurderer og er redaktør for en bok om fremmedkrigere.

Vurderes når du søker jobb og forskningsmidler

Nå vil administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen løfte fram fagfellevurderingen.  

–  Det er jo slik at det forskere først og fremst legger på sine CV-er, er forskningspublikasjoner. Jeg tar til orde for at hele bredden av det forskere bidrar med til vitenskapssamfunnet må verdsettes og anerkjennes, sier han til Forskerforum. 

Han ønsker ikke at fagfellevurdering skal belønnes økonomisk.

Men han vil at fagfellevurdering skal bli et obligatorisk element når man for eksempel vurderer forskeres CV-er og prosjektsøknader.  

Og at det bør telles og holdes oversikt over hvor mye forskere driver med fagfellevurdering.

–  Jeg mener det bør inn i meritteringsssystemet, at det blir en del av det man legger vekt på når man vurderer bidraget til en forsker. Dette rett og slett fordi det vi hører at det blir stadig vanskeligere å få tak i fagfeller, sier han.  

Fakta
Fagfellevurdering

Fagfellevurdering er kvalitetssikring av forskningsbidrag (fagartikler, bøker) ved at eksperter (typisk to-fire) innenfor faget kritisk vurderer bidraget før publikasjon.

Slike vurderinger gis gjerne anonymt, og gjennomføres ut fra bestemte kvalitetskriterier, for eksempel:
*Tilfører dette bidraget noe nytt til forskningsfeltet?
*Har konklusjonene dekning i dataene som rapporteres?
*Har forfatteren(e) på en god måte forankret sin problemstilling i publisert litteratur på området?
Kilde: Store norske leksikon

–  Jeg tror det vil føre til at flere sier ja når de blir spurt, og at man blir opptatt av å gjøre den jobben skikkelig og godt, fortsetter Røttingen.

Røttingen mener fagfellevurdering kanskje er det mest usynlige bidraget til forskning.  

– Derfor er det viktig å få synliggjort dette som en viktig integrert del av jobben, og som en del av det å være en del av det forskningsmessige fellesskapet.  

Høgestøl: – Kan bli et stressmoment

Sofie Høgestøl ønsker initiativet velkommen.

–  Jeg tenker det er fint å synliggjøre dette. Fagfellevurdering er helt essensielt for at systemet skal fungere. Men det tar mye tid, og det blir i liten grad premiert. Å være fagfelle betyr også ofte å være en del av det akademiske miljøet, sier hun.

Men hun minner om at mange unge forskere allerede står i en bred spagat.

–  Det er så mange motstridende forventninger. Hvis det skal komme enda flere kulepunkter på sjekklisten over ting man skal oppfylle, kan det bli et stressmoment i seg selv, sier hun.

–  Det tar tid å lese teksten og sette seg inn argumentasjonsrekken og det empiriske materialet. Dette er jo noe man vil gjøre ordentlig, på en respektfull måte, og det kan være vanskelig å finne tid i en ellers hektisk hverdag.

Dag Rune Olsen: –  Fagfellevurdering er en fjær i hatten

Dag Rune Olsen, som er rektor ved Universitetet i Bergen og leder for Universitets- og høgskolerådet, er professor i medisinsk fysikk. Han sier at i hans fagområde har fagfellevurdering alltid hatt en del å si.

–  Jeg har begrenset erfaring fra andre fagområder, men innenfor mitt eget fagområde har fagfellevurdering alltid betydd en god del når en skal vurdere ens vitenskapelige «standing».

–  Når noen søker opprykk, ser en på publiseringslisten, men det tillegges også vekt om en har bidratt med fagfellevurdering, sier han.

Olsen fortsetter:

–  Og så kan en spørre om det bør tillegges mer vekt. Om du har drevet med fagfellevurdering i stor skala, sier det noe om hvordan det internasjonale fagmiljøet vurderer din kapasitet. De fleste vil mene at det vil være en fjær i hatten å ha drevet fagfellevurdering på sentrale vitenskapelige arbeider.

For å sjekke at det ikke jukses

John-Arne Røttingen sier at det er initiativer på gang for å sikre integritet for fagfellevurderinger. For det er enkelt å sjekke om en publikasjon en forsker setter på CV-en faktisk eksister, eller om artikkelen er fagfellevurdert. Men det er det ikke like enkelt å undersøke om en forsker som sier hun har bidratt med fagfellevurdering, faktisk har gjort det.

– Poenget er å sikre samme type integritet på fagfellevurderingen. Det er etablert noen slike initiativer allerede. Da må både tidsskriftet gjøre jobben med å verifisere, og forskeren må krysse av på at han eller hun har gjort det, sier Røttingen.

Han mener fagfellevurdering fortsatt bør være et individuelt ansvar for den enkelte forsker.  

– Men ved å gjøre det åpent og målbart, vil institusjonen også kunne bruke det til å heie på eget fagmiljø. Vi vet jo at institusjonene allerede følger veldig nøye med på hva fagmiljøene publiserer, sier han. 

Vanligvis når en artikkel blir fagfellevurdert, får verken forfatteren eller leserne vite hvem fagfellene er.

Som ledd i å gjøre fagfellevurderingen mer åpen og synlig, foreslår Røttingen at fagfellene ikke skal være anonyme.

– Hovedargumentet er å bidra til at den enkelte fagfellevurderer i større grad står til ansvar for sine vurderinger, og dermed også legger mer arbeid i dem, sier han.

Røttingen vil også gjøre fagfellevurderingen åpent tilgjengelig, slik at man får vite hvilke endringer som skjer med en artikkel etter fagfellevurderingen.