Av Julia Loge
Publisert 23. juni 2020 kl. 14:47
I august i fjor startet Universitetet i Oslos første vitenskapsombud, Knut Ruyter. Fra oppstarten 15. august fram til nyttår fikk han 31 saker på bordet, ifølge årsrapporten som behandles i UiOs styremøte i dag.
Det medisinske fakultetet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet sto for flertallet av henvendelsene, med henholdsvis 14 og 11 saker. Ombudet fikk ikke en eneste henvendelse verken fra odontologi eller jus, og bare noen få fra HF (3), TF (2) og SV (1).
Hittil i 2020 har Ruyter fått om lag 70 nye saker, anslår han overfor UiOs avis Uniforum.
– Fordelingen på fag er nok som forventet. Vi må huske at medisin og MatNat er veldig store fakulteter som også for noen områder har mye større konkurranse og publiseringspress for å lykkes, og da også flere mulige snubletråder, kommenterer Ruyter til Uniforum.
Ruyter kommenterer i årsrapporten at han har blitt svar skyldig på direkte spørsmål om hvilke regler som faktisk gjelder.
«I forskningsetikkloven står det at forskning skal skje i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. I de saker ombudet har hatt til behandling er det uklart hvilke normer som gjelder, hvem som har anerkjent dem og hvordan de kan benyttes for å veilede og megle i enkeltsaker. Noen forskere påberoper seg at de aldri har hørt om noen slike normer eller at de ikke visste at Universitetet hadde lagt slike til grunn for måten forskning skal utføres på. På spørsmål om hvor forskere finner veiledning om hvilke normsett som gjelder, er jeg blitt svar skyldig.»
Derfor inneholder årsrapporten ikke bare en oversikt over hvilke saker som er kommet inn, men også tre sider med forslag til forbedringer:
Sammen med rapporten legger UiO også fram orienteringssaken «Status for det forskningsetiske arbeidet.»
I redegjørelsen kommenterer UiO vitenskapsombudets forslag til tiltak. Ruyter er fornøyd med responsen.
– Aller mest fornøyd er jeg med at universitetet sentralt skal tilby systematisk opplæring av veiledere. Imidlertid ser jeg at det ønskes en trinnvis innføring, der man starter med ansatte som er nybegynnere som veiledere. Min mening er at det særlig er seniorveiledere som kan trenge opplæring, sier Ruyter til Uniforum.
Det eneste av ombudets forslag som UiO avviser direkte, er forslaget om å etablere en anonym varslingskanal.
I begrunnelsen for å avvise forslaget, viser UiO til at problemstillingen er behandlet i forarbeidene til forskningsetikkloven. UiO skriver at «Departementets vurdering var at behandling av uredelighetssaker bør skje med mest mulig åpenhet, og det ble vist til at en ulempe ved å opprette mulighet for å inngi anonyme varsler er at det kan fremstå risikofritt å melde fra om uredelighetssaker, slik at det inngis urettmessige varsler eller at det varsles av utenforliggende grunner.»
– Jeg synes UiOs begrunnelse er søkt. Den er basert på noen departementale antakelser som neppe holder stikk, sier Ruyter til Uniforum.
