Strukturmeldingen:

Vraker valgt rektor

Av Elin Rekdal Müller og Aksel Kjær Vidnes

Publisert 26. mars 2015

I framtida bør rektorer ansettes og ikke velges, foreslår Regjeringen. - Universitetsdemokratiet forvitrer, mener SV.

vraker-valgt-rektor


– Ansatt rektor vil være slutten på ideen om at universiteter og høyskoler skal være styrt ved et indre demokrati, sier stortingsrepresentant for SV Torgeir Knag Fylkesnes.

vraker-valgt-rektor


– Vi respekterer den lange tradisjonen med universitetsdemokrati, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

vraker-valgt-rektor


– Ordningen med valgt rektor er nødvendig for å gi legitimitet til ledelsen, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo, Kristian Mollestad.

Fakta
  • Den normale styringsmodellen etter universitets- og høgskoleloven er valgt rektor, som også er styreleder.
  • Stadig flere institusjoner har i dag tilsatt rektor, og Kunnskapsdepartementet peker da ut ekstern styreleder.
  • Regjeringen har i strukturmeldingen foreslått at tilsatt ledelse skal være hovedmodell.

Hovedmodellen for ledelse ved landets universiteter og høyskoler skal være ansatt rektor og ekstern styreleder i stedet for valgt rektor som også leder styret.

Det er et av forslagene i regjeringens stortingsmelding om struktur i universitets- og høyskolesektoren, den såkalte strukturmeldingen, som ble presentert onsdag 25. mars.

– Forslaget gjør at universitetsdemokratiet forvitrer og at rektor har mindre legitimitet blant de ansatte. Hvis vi har tro på fri forskning, så må vi også ha tro på at det skal være demokrati ved institusjonene. Forskning lever veldig dårlig når den er styrt, sier Torgeir Knag Fylkesnes, stortingsrepresentant for SV i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Les også: Spennende med ansatt rektor.

– Et tilbakeslag

Fylkesnes mener forslaget viser at kunnskapsministeren frykter for at fusjonene i sektoren vil gi et høyt konfliktnivå.

– Man vil unngå for stor frihet rundt hvem som skal være rektor og dette forebygges ved å ha en administrerende direktør som kan drive det hele gjennom. Det vil være slutten på ideen om at universiteter og høyskoler i hovedsak skal være styrt ved et indre demokrati og det betyr at en ny tid er i emning, sier han til Forskerforum.no.

Dette er helt klart et tilbakeslag.

Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo, Kristian Mollestad, er også kritisk til forslaget.

– Dette er helt klart et tilbakeslag. Ordningen med valgt rektor er nødvendig for å gi legitimitet til ledelsen ved institusjonene, og sier noe grunnleggende om hvordan faglig kompetanse bør være styrende for denne type ledelse, sier Mollestad.

Les mer om strukturmeldingen her.

– Mildt press

Regjeringen skriver i meldingen at ansatt rektor og ekstern styreleder er modellen som egner seg best for rekruttering av den mest kvalifiserte ledelsen. «Styrene må ha kompetanse som gjør dem best mulig i stand til å utvikle virksomheten i en omorganisert universitets- og høyskolesektor», heter det i meldingen. De institusjonene som i dag har valgt rektor kan likevel beholde ordningen dersom et flertall av styrets medlemmer ønsker det. At institusjonene får velge selv er avgjørende, mener leder i Forskerforbundet Petter Aaslestad.

– Det er uhyre viktig at institusjonene selv får bestemme sin styringsform. Jeg oppfatter dette som et mildt press å gå i retning av tilsatt rektor, men institusjonene vil fortsatt velge selv, sier Aaslestad. 

– KD gis mer makt

Regjeringen går også inn for å endre universitets- og høyskoleloven slik at Kunnskapsdepartementet (KD) skal oppnevne alle eksterne styremedlemmer. Dette gjelder i dag kun for universitetene.

– Det er naturlig at KD oppnevner eksterne styremedlemmer. Men satt sammen med at ansatt rektor skal være hovedmodellen, får departementet et veldig godt grep om virksomhetene og departementet gis mer tydelig makt, mener Kristian Mollestad i Forskerforbundet.

Også Fylkesnes er bekymret.

– SV er generelt skeptisk til bevegelsen av makt. Man er så ivrig fra departementshold etter å få banebrytende forskning at man omtrent vil gjøre forskningen selv. Der får det være en grense. Banebrytende forskning skjer ved å gi dyktige forskere solide rammer gjennom basisfinansieringen og det er de som finner opp kruttet, ikke Torbjørn Røe Isaksen, sier han.

Flere og flere ser fordelene med ansatt ledelse.

Isaksen beroliger

Ordningen med valgt rektor som hovedmodell ble også foreslått endret for om lag ti år siden, i forbindelse med revisjon av universitets- og høyskoleloven i 2005. Den gang førte massive protester til at ordningen bestod, men kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er ikke redd for bråk denne gangen.

– Jeg tror ikke det vil bli det nå, for det er en moderat endring som fortsatt tillater institusjoner som ønsker det å ha valgt ledelse. Forslaget respekterer institusjonenes autonomi. Samtidig er det et klart signal om at erfaringene i sektoren fra 2003-2005 til i dag er at flere og flere ser fordelene med ansatt ledelse, sier Isaksen til Forskerforum.no.

Han synes det er klare fordeler med ansatt rektor.

– Det er noen formelle fordeler ved at man ikke har styreleder og rektor som samme person – det har noe med ansvarsfordeling å gjøre. Den andre fordelen er at man i større grad kan konsentrere seg om å finne en god leder for institusjonen, noe man ikke har garanti for i valgprosesser. På den annen side er det et paradoks at jeg som folkevalgt sier det, humrer statsråden, men avviser at universitetsdemokratiet står i fare:

– Jeg mener det har veldig mye for seg med ansatt ledelse, men samtidig respekterer vi den lange tradisjonen med universitetsdemokrati for de som måtte ønske det.