Reaksjonene er skarpe på at kun menn blir valgt til ledere av Forskerforbundet.

– Det er underlig i en organisasjon med 54 prosent kvinner blant medlemmene at man ikke klarer å hoste opp én kvinnelig leder siden 80-tallet, sier Elisabet Ljunggren, professor ved Nord universitet. Hun er medlem av Forskerforbundet og av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif).

Ljunggren reagerer på at Forskerforbundet kun har hatt én kvinnelig leder siden starten i 1955. Forskerforbundet skal velge ny leder i 2018, og lederjakten har startet. Den første og foreløpig siste kvinnelige lederen var Ruth Kleppe Aakvaag fra 1980 til 1984:

Ledere av Forskerforbundet (Foto_ Forskerforbundets arkiv og En sterk stilling. Norsk forskerforbunds historie 1955-2005 Vigmostad Bjørke)
Forskerforbundets ledere: Jonatan Aars (1955-1956), Knut Kolsrud (1956-1957), Eilif Dahl (1958-1960), Arne Selberg (1960-1961), Axel Strøm (1961-1962), Brynjulf Ottar (1965-1967), Gunnar Øygard (1968-1969), Egil Spangen (1969-1971), Andreas Rannestad (1971-1972), Knut Schrøder (1972-1973), Per Nyborg (1973-1976), Per Schioldborg (1977-1979), Ruth Kleppe Aakvaag (1980-1984), Sigvald B. Refsum (1985), Kjell Aksnes (1986-1987), Gunnar Clausen (1988-1993), Trond Eskeland (1994-2000), Kolbjørn Hagen (2001-2006), Bjarne Hodne (2007-2012) Petter Aaslestad (nåværende leder, 2013-2018) Foto: Forskerforbundets arkiv/»En sterk stilling? Norsk forskerforbunds historie 1955-2005″. Vigmostad Bjørke 2005.

Som medlem av Forskerforbundet har Ljunggren ingen oppfatning av at forbundet har likestilling som et sentralt tema for sin egen organisasjon.

– Er likestilling noe som står på agendaen til Forskerforbundet i det hele tatt? Diskuteres det i styret, har vi en policy på det, blir det diskutert på representantskapsmøtet? Er dette over hodet viktig for Forskerforbundet? Jeg tror ikke det. Og jeg tror det er svaret på hvorfor det ikke kommer en eneste kvinne til ledervervet: Forskerforbundet har ingen bevissthet om det.

– Menn velger menn

Hun får støtte av Kif-kollega og Forskerforbund-medlem Synnøve Hofseth Almås, som er dosent ved NTNU i Ålesund.

– Det er betenkelig hvis det bare har vært en kvinnelig leder av Forskerforbundet. Det er betenkelig at et forbund ikke har satt fokus på likestilling, sier Almås, som mener at Forskerforbundet kan trenge en kvinnelig leder.

– Kvinner har en litt annen måte å tenke på i forhold til ledelse. Alle organisasjoner trenger det. Men det er en generell tendens at kvinner er underrepresentert i utvalg, råd og organisasjoner.

– Hvorfor tror du det er slik?

– Menn velger menn, og ofte velger også kvinner menn fordi man har en forventning om at menn er bedre ledere.

– Akademia er bakstreversk

Det er også opplevelsen til Ljunggren, som blant annet forsker på kjønnsproblematikk i næringslivet.

– Dette kjenner vi igjen fra næringslivet. Menns nettverk består primært av menn, og man ser ulikt potensial hos mennesker. Ledelse ses fortsatt som en jobb for menn. Man skulle kunne tenke seg at akademikere var i front og progressive, men det fremstår tvert imot som en ganske konservativ og bakstreversk gruppe, sier Ljunggren.

 Mari Teigen. Foto: Institutt for samfunnsforskning
– Det er underlig om Forskerforbundet ikke har vært opptatt av dette med tanke på det fokuset som har vært rettet mot mangel på kvinner i topposisjoner i Norge, og særlig innen akademia, sier Mari Teigen. Foto: Institutt for samfunnsforskning

Samtidig som Forskerforbundet siden 1984 kun har hatt mannlige ledere, har det skjedd store endringer i kjønnsbalansen ellers i akademia, sier forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning Mari Teigen. I 2016 var 51 prosent av ansatte i rekrutteringsstillinger (stipendiater og postdoktorer) ved universiteter og høyskoler kvinner, mot 39 prosent for 20 år siden. Blant ansatte i ordinære undervisningsstillinger ved universiteter og høyskoler var 46 prosent kvinner i 2016, mot 33 prosent 20 år tidligere. I administrative lederstillinger i universitets- og høyskolesektoren var 24 prosent kvinner i 1996. I 2016 var andelen 48 prosent.

– Forskerforbundet følger ikke utviklingen

– Det reflekterer en stor økning i tilgangen på kvalifiserte, relevante og motiverte kandidater, og at det har vært en stor oppmerksomhet om kjønnsbalanse i akademia. I lys av det, skiller Forskerforbundet seg ut fra en utvikling mot flere kvinner i sentrale posisjoner i forskningsorganisasjoner, sier Teigen.

– Hva sier dette om Forskerforbundet?

– Det kan bety at Forskerforbundet ikke har vært så opptatt av denne problemstillingen. Det er underlig med tanke på det fokuset som har vært rettet mot mangel på kvinner i topposisjoner i Norge, og særlig innen akademia.

Valgkomiteens leder Ove Kvammen har uttalt til Forskerforum at komiteen leter bredt, men at «det kanskje er på tide med en kvinne».

– Med den statistikken er det klart at det er på tide med en kvinne, sier Teigen.

Må lete systematisk

Også Almås ved NTNU mener holdningen fra valgkomiteen er for svak.

– Det holder ikke. Lederen skal gjenspeile medlemsmassen i Forskerforbundet og det er ikke bare mannlige professorer som er medlemmer, sier hun.

Teigen ved Institutt for samfunnsforskning viser til at forskning på hvorfor det ikke er flere kvinner i politikken og i næringslivet peker på at menn har lettere for å stille seg til disposisjon og at de også er mer synlige blant de som tar beslutninger. Derfor er det avgjørende å rekruttere målrettet, ikke bredt.

– I praksis ser vi ofte at man må lete litt mer systematisk. Jeg vet ikke om det er tilfelle i Forskerforbundet, men sosial reproduksjon er også et gjentakende fenomen: Man ser etter noen typer ledere som tilfeldigvis alltid er menn. De sier de går bredt ut, men alle mannsdominerte felt som ønsker mer kjønnsbalanse er nødt til å tenke gjennom kriteriene og jobbe aktivt og systematisk for å oppfylle dem.

Ved Nord universitet tror Elisabet Ljungren at jobben starter på toppen, og at det er viktig at Forskerforbundets ledelse tar likestilling på alvor.

– Når det gjelder ledelse i akademia ser vi at det er utrolig viktig at man har en bevissthet på likestilling. Kif-komiteen fokuserer på at institusjonsledelsen må ha dette på sin agenda, for da vil det også få oppmerksomhet lenger ned i organisasjonen, sier Ljunggren, som tror kvinnen for vervet bare venter på å bli funnet.

– Jeg er sikker på at det finnes minst én kvinne i Norge som kan ta det vervet. Men hvem spør henne?

 

712974.jpg
– Det er lite ærerikt at vi kun har hatt én kvinnelig leder, sier Forskerforbundets nåværende leder Petter Aaslestad.

Forskerforbundet svarer:

Nåværende leder av Forskerforbundet Petter Aaslestad vil ikke instruere valgkomiteen i sitt arbeid, men sier han svært gjerne overlater ledervervet til en kvinne, når han går av i slutten av 2018.

– Dette er ikke en spesielt ærerik historie for oss, sier Aaslestad til at Forskerforbundet ikke har klart å velge én kvinne til forbundsleder siden 1984.

– Det finnes helt sikkert gode, kvinnelige kandidater der ute, så jeg håper de vil stille seg til disposisjon når de får henvendelser fra valgkomiteen. Det hadde vært veldig hyggelig å gi stafettpinnen videre til en kvinnelig etterfølger, sier han.

– Jeg vil ikke legge føringer for valgkomiteen som arbeider med dette nå, men det billedgalleriet er lite ærerikt. Men for ikke å miste motet: Per i dag er samtlige ledere av de fire hovedorganisasjonene ledet av kvinner, så fagbevegelsen er ikke like mannsdominert som den har vært.

– Er det ikke da paradoksalt at en fagforening i akademia har vært så mannsdominert?

– Ja, det er absolutt paradoksalt.

Til spørsmålene fra professor Elisabet Ljunggren ved Nord universitet om Forskerforbundet overhodet har likestilling på agendaen svarer Aaslestad skriftlig for å redegjøre for forbundets arbeid.

– Det kan sikkert arbeides enda mer med likestilling i Forskerforbundet, men det er ikke riktig å hevde at det ikke gjøres noe, sier Aaslestad.

Petter Aaslestads svar kan du lese her:

– Forskerforbundet arbeider med likestilling