Når forskere skriver for lesere utenfor eget fagfelt, og bruker faguttrykkene sine, kan leseren oppfatte det som nokså arrogant. Ja, til og med litt jålete.

Hvis hensikten er å skrive om forskningen din for lesere utenfor fagfeltet ditt, må du anstrenge deg for å finne frem til ord og uttrykk som leserne forstår. Det er ofte mulig selv om det ikke betyr at det er enkelt å få det til.

Audun Farbrot

«Jo høyere krav om språklig hverdagslighet, desto grundigere må jeg tenke på saken», skriver professor Anders Johansen (Johansen, 2009) som prøver å «unngå tekniske begreper og akademisk sjargong» for at alle kan lese det han skriver. Det betyr ikke nødvendigvis at det blir lettlest. «Men ingen blir utestengt: Alle vil kunne forstå en hel del, hvis de går med på å anstrenge seg litt».

Tungt, kjedelig og ubegripelig

Ikke alle forskere jobber like iherdig med å finne frem til konkrete, hverdagslige uttrykk.

Det skinner gjennom i kronikker og debattinnlegg som forskere og fageksperter skriver for å bli publisert i dagsavisene. Når tekstene er fulle av faguttrykk og akademisk sjargong, blir de ofte både tunge, kjedelige og noen ganger mer eller mindre ubegripelige.

Når forskere bruker fagbegreper i tekster som er skrevet for alminnelige avislesere, kan leseren oppfatte det som både arrogant og kanskje også litt jålete. Det gjelder selv om det slett ikke er hensikten å jåle seg med ord.

Les også: Audun Farbrot: Klarer du deg uten forkortelser? 

Jeg bestemte meg for å samle inn noen eksempler på faguttrykk som kan oppfattes som litt jålete. Det gjorde jeg vel vitende om at jålete er et folkelig begrep, og ikke et presist definert akademisk uttrykk. For her gir jeg leseren makten til å vurdere om det er mulig å forstå teksten, ikke forskeren som har skrevet den.

Mikrobloggen Twitter kan være en rask og effektiv kanal for å gjennomføre en slik uhøytidelig innsamling av ord. Ikke for å lage en gapestokk, men for å bidra til økt oppmerksomhet om hvilke ord vi bruker når vi skriver til folk utenfor fagfeltet vårt.

For å gi twitterfolket litt starthjelp, tenkte jeg at det kunne være en tanke å starte dugnaden med å gi et konkret eksempel på hva som kan oppfattes som et akademisk jåleord.

Eksempel på ord som kan oppfattes som jålete

For å finne eksempelordet, henter jeg inspirasjon fra Anders Johansen, som er professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved universitetet i Bergen, som blant annet bruker diskurs for å illustrere ord som ikke tilhører de hverdagslige uttrykk.

«Hvis jeg kjenner meg riktig slapp, skriver jeg kanskje diskurs», bekjenner Johansen i en bok om håndverk i sakprosa (Johansen 2009).

Les også: Jeg skriver på norsk med høye ambisjoner

«En leser som er innforstått med denne ordbruken, oppfatter straks omtrent (min uthevelse) hva jeg sikter til», fortsetter han. Så skriver han: «Hvis jeg pålegger meg selv å sky slike ord, må jeg finne frem til noe snevrere og fyldigere og erstatte dem med».

Jeg kunne ha valgt andre eksempler på akademiske fagbegreper som kan oppfattes som jålete når de brukes i debattinnlegg i Aftenposten og andre avisen, som for eksempel kontekst, narrativ, dekonstruere, kuratere og diskrepans. Men valget falt altså på diskurs.

Ifølge Store norske leksikon kan diskurs bety samtale, vidløftig drøftelse, disputt, men også betegne en sammenhengende rekke med språklige enheter ytret i en gitt kontekst. Leksikonet peker altså på flere mulige betydninger. Og kontekst forklares av samme oppslagsverk med sammenheng.

Etterlyste favoritter på Twitter

Så la jeg ut denne meldingen på min Twitterprofil:

Forskere pynter seg med jåleord, som diskurs. Jeg samler på akademiske jåleord. Hva er dine favoritter? Klarer du å matche diskurs? #språk (Her indikerer tegnet # at meldingen handler om språk. # angir altså et emneord for de som søker etter meldinger på Twitter.).

Svarene lot ikke vente på seg, Jeg fikk mange gode tilskudd til min samling av fagbegreper som oppfattes som jålete når de brukes i avisspaltene for å skrive til folk flest. Både fra forskere og folk som ikke er forskere.

Kanskje kan det etter hvert bli en liten ordbok av det det: «Nøkkel til forskerspråket» eller «ABC i forskerspråk». Tilsvarende bøker kan skrives om stammespråket til ledere, konsulenter og mange andre grupper.

Les også: – Hvis «bestemor» skal forstå forskningen, vil den bli for upresis

«Uten diskurs dør hele mitt språk…»

Etter en stund kom også forskerne på banen, i et iherdig forsvar for å fortsette å skrive diskurs og andre fagbegreper.

«Uten ordet diskurs dør hele mitt språk…», skrev religionsviter Suzanne A. Thobro, som stod for det kanskje mest følelsesladde innlegget i debatten. Kanskje i overkant dramatisk?, repliserte jeg, eller spissformulert?

Jeg har på ingen måte planer om å starte et korstog mot begrepet diskurs. Forskere må selvfølgelige gjerne fortsette å skrive både diskurs, diskursitivitet, diskursanalyse, diskursetikk og mye annet i sine faglige tekster om det skaper mening og verdi for teksten.

Skal du imidlertid skrive for folk utenfor ditt eget fagfelt, bør du anstrenge deg for å erstatte diskurs med ord og uttrykk som leseren forstår. Det er ofte mulig å finne gode hverdagslige ord.

«Alle spesialiserte fag-ord kan virke jålete utenfor akademia. Kontekst er problemet, ikke ordet», skriver professor Espen Ytreberg ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo i diskusjonen på Twitter.

Les også: – Det vitenskapelige språket er og blir engelsk

Jo, bruk av spesialiserte fagord blir et problem når de brukes i en sammenheng (kontekst) der hensikten er å skrive for folk utenfor eget fagfolk. Fagordene er ikke jålete når de brukes i sin rette sammenheng. Men de kan oppfattes som stammespråk og jåleord når de brukes i tekster som også er ment for lesere som ikke vet hva begrepet innebærer.

Noen forskere er glad i å bruke fagbegrepene også til vanlige lesere. For leseren kan det se ut som de pynter seg med ord, om de er seg det bevisst eller ikke. Jeg kan ha sympati for forskere som har ambisjoner om å gjøre spesialiserte fagord til folkelige ord. Jeg tar gjerne imot eksempler på faguttrykk som har blitt alminnelig hverdagsspråk.

Jeg tar sjansen på å løfte frem enda et ord som kan oppfattes som litt jålete. På nettsidene til Universitetet i Oslo kan vi lese om det som kalles for «Konvergensmiljø».

Heldigvis forklarer universitetet hva de mener med begrepet. Konsvergensmiljøer er tverrfaglige forskningsgrupper som går løs på store samfunnsutfordringer innen helse og miljø. Det er altså forskere fra flere ulike fagmiljøer som skal jobbe sammen for å finne svar på noen av helse- og miljøutfordringene samfunnet står overfor. Konvergensmiljø er naturligvis langt kortere å skrive, men det er nok ikke alle som umiddelbart skjønner hvilket miljø det da er snakk om.

Har du flere eksempler på bruk av faguttrykk og stammespråk i tekster som er skrevet for folk flest? Hva er dine favoritter?

Dette innlegget ble først publisert på Audun Farbrots blogg Forskningskommunikasjon. 

Referanser:

Johansen, Anders (2009): Skriv! Håndverk i sakprosa. Spartacus forlag.

Farbrot, Audun (2013): Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.

Les også: 

– Skriv så bestemoren din kan forstå det