Publisert 2. november 2017 kl. 09:25
Medlemmene skal nå utforme politikken som Akademiet skal jobbe for i tiden fremover. Forskerforum har snakket med tre av de nye medlemmene, som ønsker seg flere finansieringsordninger til selvstendige prosjekter, likestillingstiltak og at forskere driver mer populærvitenskapelig formidling.
Trenger midler etter mastergrad
Senger i sitt rette element – foran geologisk materiale. Foto: Tom Birchall
Navn: Kim Senger
Doktorgrad i: geologi
Stilling: førsteamanuensis, Universitetssenteret på Svalbard
Kim Senger flyttet til Svalbard for å komme nærmere den fysiske geologien. Allerede på en felttur i Skottland mens han gikk på videregående skole og tok geologifag, proklamerte han til medstudentene at han skulle bli geolog. Å bli medlem av Akademiet for yngre forskere er også en måte for han å bli del av et større fellesskap på, «man kan kjenne litt på isolasjonen her på Svalbard», som han innrømmer. Senger sier han ikke vil klage for mye da Svalbard har en unik geologisk utvikling som er veldig aktuelt for hans forskningsfelt.
Man må ha noen år i den virkelige verden for å kunne bli en bedre forsker.
Det viktigste tipset Senger har til unge, aspirerende forskere er at de må ta seg noen år med jobb innimellom det akademiske løpet, slik han selv gjorde da han noen år jobbet i oljebransjen.
– Man må ha noen år i den virkelige verden for å kunne bli en bedre forsker. Slik kan man få en annen synsvinkel. Man har en tendens til å se ting fra én side i akademia. Praktiske overførbare ferdigheter fra arbeidslivet vil man kunne nyttiggjøre i en senere karriere i akademia. I tillegg får man sett på hvordan forskningen brukes, eller ikke brukes, i hverdagen til de mange andre som ikke er forskere.
Senger mener det må komme på plass flere finansieringsordninger som gjør det lettere for akademikere som ikke ennå har tatt ph.d. å gjennomføre selvstendige prosjekter.
– Forskning light må prioriteres mer. Det finnes mange som har fullført mastergraden og som brenner for faget sitt, men som det ikke finnes midler for. Deres eneste mulighet i dag er å søke stipend.
Fire kjappe om forskning:
– Hva gjorde at du ville bli forsker?
– Da jeg var på felttur i Skottland på videregående bestemte jeg meg for å bli vulkanolog.
– Vil du helst bruke tiden din på forskning eller undervisning?
– Det må være en balanse på 50 /50. Formidling skal også inngå i dette.
– Hva gjorde at du ville være med i AYF?
– Å ha et nasjonalt nettverk som også gjør oss mindre isolert fra Svalbard.
– Hva er det morsomste med å være forsker?
– Friheten, til å følge opp det som man brenner for og som man ikke forstår.
Vil styrke likestillingen
Busterud likte erfaringen med å sitte i styret til NTNU og ønsker å fortsette å jobbe med forskningspolitikk. Foto: NTNU
Navn: Guro Busterud
Doktorgrad i: lingvistikk
Stilling: postdoktor i nordisk språkvitenskap, NTNU
Guro Busterud har vært sittet i NTNUs styre i tre år og ser det å være medlem i AYF som en mulighet til å drive videre med forskningspolitikk. Noen av sakene hun er opptatt av er karrierepolitikk, likestilling og lønn.
Mange blir sjokkerte når de hører hvor lite man tjener som universitetsansatt.
– Det at jobben som forsker ikke er kompensert i form av en god lønn er av betydning. Å være forsker krever mye innsats og hard jobbing. Når det ikke blir belønnet riktig, kan det sikkert for mange framstå mer hensiktsmessig å legge ned innsatsen der man føler at man får mer igjen i kroner og øre. Mange blir sjokkerte når de hører hvor lite man tjener som universitetsansatt.
I tiden Busterud har sittet i NTNUs styre, har hun foreslått innføring av et gjenoppstartsstipend for alle midlertidig vitenskapelig ansatte mer enn seks måneders sammenhengende 100 prosent sykemelding eller foreldrepermisjon. Ideen er at stipendet skal kompensere noe for den ekstra tiden det tar å komme inn igjen i forskningsarbeidet etter et lengre opphold.
Les også: Fem utfordringer for likestilling i akademia
– Tiltaket er i utgangspunktet kjønnsnøytralt, men vil ha positive konsekvenser for likestillingen, og det vil gjøre det lettere å kombinere familieliv med en forskerkarriere. Man må gjøre grep lengre ned i systemet for å sikre mer likestilling på toppen, sier Busterud.
Fire kjappe om forskning:
– Hva gjorde at du ville bli forsker?
– Da jeg begynte på universitetet, visste jeg ikke at faget språkvitenskap fantes. Jeg fikk et innblikk i løpet av studietiden og fant ut at jeg ville jobbe med de viktige, grunnleggende spørsmålene om hvordan vi mennesker lærer oss språk.
– Forskning eller undervisning?
– Forskning. Det gir mer imidlertid mer mening med forskning hvis du kan bruke undervisningen som et forum å formidle forskningen i.
– Hva gjorde at du ville være med i AYF?
– Virker som en engasjerende organisasjon å jobbe i.
– Hva er det mest givende med å være forsker?
– Lykken man får når man løser et problem er utrolig. Det er verdt alle timene med arbeid som man la ned i forkant”.
Drukner i bloggere
Bratland-Sanda er ett av to nye medlemmer som kommer fra en høyskole. Foto: Peter Jørgensen
Navn: Solfrid Bratland-Sanda
Doktorgrad i: idrettsvitenskap
Stilling: Høgskolen i Sørøst-Norge
Den unge forskeren tror at midlertidighet og lav lønn gjør at mange ikke velger veien mot å bli forsker. Hun mener at hvis man skal tåle å stå i midlertidigheten, må man også få en økonomisk kompensasjon.
Bratland-Sanda mener at forskere må ha økt fokus på populærvitenskapelig formidling generelt slik at ikke den forskningsbaserte litteraturen drukner i useriøse bloggere og nettsteder.
Særlig på mitt fagfelt, idrettsvitenskap, er det en voldsom informasjonsflyt
– Jeg brenner for å øke statusen til forskning. Særlig på mitt fagfelt, idrettsvitenskap, er det en voldsom informasjonsflyt og folk klarer ikke skille mellom et blogginnlegg uten faglig forankring og seriøs forskning, sier hun.
En mulig løsning idrettsvitenskapsforskeren ser for seg er at forskere må «ta» det populærvitenskapelige rommet og drive folkeopplysning.
– Vi må også øke den kritiske tenkningen og bedre den kildekritiske forståelsen blant barn og unge.
Fire kjappe om forskning:
– Hva gjorde at du ville bli forsker?
– Jeg har alltid vært veldig nysgjerrig og ikke slått meg til ro med hvorfor ting er som de er.
– Forskning eller undervisning?
– Ja takk begge deler. I undervisning med studenter lærer jeg veldig mye, det er en utvikling for meg også. Og det hadde vært stusslig hvis jeg ikke fikk lov å forske.
– Hva gjorde at du ville være med i AYF?
– Jeg så på det som en arena hvor man kan lære mye og har mulighet til å få en stemme inn i den forskningspolitiske debatten. Vi som er unge forskere som vet hvor skoen trykker. Målet er å gjøre vilkårene enda bedre for de som kommer etter oss.
– Hva er det mest frustrerende med å være forsker?
– Alle hindrene man møter underveis i prosessen, det er ikke en strømlinjet prosess.
Les også:
