Nyheter | Lønnsforhandlinger
-scaled-e1772186628384-1280x721.jpg)
Publisert 27. februar 2026 kl. 13:29
− Det er to ting det dreier seg om. Det er økonomi og det er teksten i hovedtariffavtalen, sier Steinar Sæther, forhandlingsleder i Unio stat og leder i Forskerforbundet.
Unio stat består av Unios medlemsforbund i statlig sektor. Forskerforbundet og Politiets Fellesforbund er de to største, med Forskerforbundet et hestehode foran.
De konkrete kravene til årets lønnsoppgjør er ennå ikke ferdig utformet. Forhandlingene i staten starter 16. april, med frist til 1. mai om å bli enige.
I årets lønnsoppgjør avhenger mye av resultatet i det såkalte frontfaget. Der starter forhandlingene 23. mars. Frontfaget er den konkurranseutsatte eksportindustrien, og resultatet herfra er retningsgivende for de andre oppgjørene.
− Det er viktig for oss å få en reallønnsvekst. Prisveksten er nå beregnet til 3 prosent, påpeker Sæther.
Reallønnsvekst betyr at lønningene skal vokse mer enn prisene. Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene (TBU) skal levere nytt oppdatert anslag for årets prisvekst den 11. mars.
Inn i årets oppgjør tar de statsansatte med seg et såkalt lønnsoverheng på 1,7 prosent. Dette er høyere enn i de andre forhandlingsområdene, som industrien, kommunal sektor eller helseforetakene. Sæther sier at dette vil bidra til at årets forhandlinger blir krevende.
Overheng er lønnsøkning som er avtalt i fjor, og som får virkning i år og derfor beregnes inn i årets lønnsoppgjør. Høyt overheng betyr i praksis at det blir mindre nye penger inn årets oppgjør.
Siden 2026 er hovedoppgjør skal det ikke bare forhandles om lønn, men også om innholdet i hovedtariffavtalen med staten.
− Vi har reelt sett ikke fått forhandlet på vår avtale siden 2022, sier Sæther.
Han peker på punkter som medbestemmelse, arbeidstid og kompensasjon som områder Unio stat vil forhandle om og håper å forbedre.
− Hovedbudskapet er at lønna må vokse mer enn prisene og at vi må videreutvikle vår avtale, oppsummerer Sæther.
Under det hele ligger imidlertid også en grunnleggende uenighet mellom staten og de fire hovedsammenslutningene Unio, Akademikerne, LO og YS. Den uenigheten kan blusse opp igjen under årets forhandlinger.
For fire år siden hoppet Unio i staten av samarbeidet med LO og YS og slo seg i stedet sammen med Akademikerne, som fra før hadde sin egen avtale. I 2022 var det kritiske røster i Forskerbundet mot det nye veivalget, som har vært praktisert ved at alt lønnstillegg for Unio stat de siste åra er fordelt lokalt.
− Er det i år noen diskusjon i Forskerforbundets hovedstyre eller i andre deler av organisasjonen når det gjelder veivalg med hensyn til hovedtariffavtale?
− Nei. Det vil jeg ikke si. Det er en veldig klar tilbakemelding fra våre tillitsvalgte om at avtalen fungerer stadig bedre, sier Sæther.
I 2024 ville staten få de fire hovedsammenslutningene inn på likelydende hovedtariffavtaler. Det endte med streik og tvungen lønnsnemnd for Unio og Akademikerne, og at Rikslønnsnemnda til slutt videreførte avtalen fram til årets oppgjør. Den perioden utløper nå.
Foran årets forhandlinger har representantskapet i LO sagt klart i fra at de ønsker én likelydende hovedtariffavtale i staten. Det samme har YS sagt tidligere denne uka.
Akademikerne ga på sin inntektspolitiske konferanse denne uka like tydelig uttrykk for at det er uaktuelt å gi fra seg hovedtariffavtalen de nå har hatt i ti år.
TBUs tall viser at lønnsveksten i staten i fjor var på 4,8 prosent. I dette tallet er statlige helseforetak ikke med. Til sammenligning var lønnsveksten i industrien 5,1 prosent.
I lønnsveksten for staten er andelen som skyldes faste og variable tillegg beregnet til 0,4 prosent. Dette kan være skifttillegg, tillegg for helgevakter i politiet eller for øvelser i Forsvaret.
Det gis i liten grad faste og variable tillegg for ansatte på universiteter og høgskoler, der mange av Forskerforbundets medlemmer i staten arbeider. Når disse tilleggene trekkes fra, var den gjennomsnittlige lønnsveksten i staten i 2025 på 4,4 prosent.
