– Open access har åpnet opp for at kjeltringer som finnes alle steder har fått litt større hull å krype gjennom, sier Rune Nilsen.
– Dette er forskningsverdenens svar på Nigeria-brev, sier professor Rune Nilsen ved Universitetet i Bergen.
Forskning.no omtaler fremveksten av useriøse «open access»-tidsskrifter, som mangler kvalitetskontroll og kun er ute etter å tjene penger. Tidsskriftet Science har brukt radikale metoder for å avsløre useriøse tidsskrifter, og latt forskningsskribenten John Bohannon produsere falske vitenskapelige artikler. Artiklene beskrev med små variasjoner vitenskapelige forsøk som alle konkluderte med at en kjemisk forbindelse hentet fra ulike typer lav, hemmer vekst av kreftceller. En trenet person ville med et øyekast se at helt grunnleggende regler for vitenskapelige studier ikke var fulgt, skriver Forskning.no.
Totalt 304 artikler ble sendt inn til open access-tidsskrifter. Av disse ble 157 akseptert. 98 svarte nei til publisering og der øvrige ga ikke noe svar.
Større hull for kjeltringer
Professor Rune Nilsen er tidligere prorektor ved Universitetet i Bergen og har arbeidet med retningslinjer for open access-publisering i norsk og europeisk sammenheng. Nilsen er en varm forsvarer av open access som publiseringskanal, fordi den er gratis for leseren, i motsetning til tradisjonelle vitenskapelige tidsskrift som institusjonene gjerne må betale dyrt for å abonnere på.
– Hovedspørsmålet er om forskningen skal være tilgjengelig for alle eller kun for de som kan betale for det, sier han til Forskning.no
Samtidig advarer han mot at slike skrekkeksempler som Science viser til skal prege debatten om open access generelt.
– Dette har ikke noe med open access å gjøre. Det har med moral og forskningsetikk å gjøre. Open access har åpnet opp for at kjeltringer som finnes alle steder har fått litt større hull å krype gjennom, sier han.
Bibliotekskompetanse mot juks
Den beste medisinen mot useriøse publiseringskanaler er at ledelsen ved universiteter og høyskoler tar spørsmålet på alvor, mener Nilsen. Dessuten peker han på universitetsbibliotekenes sentrale rolle.
– Faglig bibliotekkompetanse på norske universiteter og høgskoler er en uvurderlig ressurs for å kvalitetssikre forskningen, sier han.
