Når internasjonale studenter forsvinner, taper både akademia og arbeidslivet

På bare ett år har Norge gått fra å være en åpen kunnskapsnasjon til å miste flertallet av sine internasjonale studenter utenfor Europa. Det viser hvor avgjørende gratisprinsippet har vært for Norges attraktivitet.

Som leder i Forskerforbundet Student og internasjonal student fra Nord-Makedonia har jeg selv finansiert studiene mine i Norge. Jeg mener at innføringen av studieavgift bryter med prinsippet om likebehandling og skaper skiller både mellom norske og internasjonale studenter, og mellom EU-studenter og studenter fra såkalte tredjeland.

Dette reiser et grunnleggende spørsmål: Hvorfor skal et land som selv har valgt å stå utenfor Den europeiske unionen, likevel prioritere studenter fra EU fremfor studenter fra resten av verden?

Jeg mener at Norge ikke har noe å tape på å tiltrekke seg flere internasjonale studenter. Tvert imot kan de styrke Norges internasjonale omdømme som en nasjon som verdsetter mangfold og globalt samarbeid. Internasjonale studenter styrker konkurransekraften til norske virksomheter på et globalt marked. Samtidig har Norge et økende behov for kompetanse, nytenkning og arbeidskraft. 

Tall fra 2023 viser en dramatisk nedgang på nesten 80 prosent i antall internasjonale studenter i Norge etter innføringen av studieavgift, noe som har ført til at flere studieprogrammer legges ned og til en betydelig reduksjon i faglig mangfold og kompetanse ved universiteter og høyskoler. 

Når antallet internasjonale studenter faller dramatisk, mister universiteter og høyskoler viktige perspektiver og internasjonale nettverk. Selv om regjeringen nå åpner for lavere studieavgifter, endrer ikke dette hovedbildet: nedgangen er allerede betydelig. Dette understreker at dagens politikk har hatt utilsiktede konsekvenser som nå må rettes opp.

Denne utviklingen gjør også læringsmiljøet fattigere, fordi studentene mister møteplasser for ulike perspektiver, erfaringer og faglige tradisjoner. Professor Vladimir Tikhonov ved Universitetet i Oslo uttaler: «Noen av de beste masterstudentene jeg har hatt, kunne aldri ha kommet om vi hadde krevd studiepenger.» Samtidig ble studieavgiften innført på tross av at en samlet universitets- og høyskolesektor advarte mot konsekvensene og gikk imot ordningen. Forskerforbundet har også vært tydelige i sin kritikk og mener studieavgiften bryter med gratisprinsippet og bidrar til et fattig og mindre mangfoldig læringsmiljø. 

Denne utviklingen er problematisk nettopp fordi internasjonale studenter spiller en viktig rolle i norsk akademia og samfunnsliv. Samtidig fremmer de kulturelt mangfold, internasjonal forståelse og innovasjon i både akademia og arbeidslivet. Ulike perspektiver, ideer og arbeidsmetoder er særlig verdifulle i en verden som blir stadig mer globalisert.

Internasjonale studenter er ikke bare en ressurs i dag, de er brobyggere som knytter Norge til verden. Når antallet studenter fra tredjeland faller, mister både studenter og fagmiljøer viktige perspektiver som bidrar til et mer mangfoldig og dynamisk læringsmiljø. Derfor bør norske myndigheter fjerne unødige barrierer, og heller satse på å gjøre landet til et åpent, inkluderende og innovativt kunnskapssamfunn som tiltrekker talent fra hele verden.

Nesten 9 av 10 utenlandske søkere har forsvunnet fra NMBU