Artikler i nivå 2-tidsskrifter blir mest sitert

Av Dag W. Aksnes, NIFU

Publisert 5. oktober 2017

Målt i antallet siteringer har tidsskriftene et klart hierarki: Nivå 2-tidskrifter siteres mest, mens tidsskrifter med åpen tilgang ligger lavt.

Artiklene norske forskere har publisert i nivå 2-tidsskrifter, er i gjennomsnitt sitert nesten dobbelt så mye som artiklene på nivå 1. Videre er artiklene som er publisert i tidsskrifter med åpen tilgang, betydelig mindre sitert enn det nasjonale gjennomsnittet. Det viser en analyse utført ved NIFU.

Det nasjonale målesystemet for vitenskapelig publisering er basert på en nivåinndeling av tidsskrifter og forlag. Inndelingen omfatter to nivåer, hvor det høyeste – «nivå 2» – skal representere de ledende og mest prestisjefylte publiseringskanalene. Publikasjoner i disse kanalene gir ekstra uttelling i finansieringsmodellene for universiteter og høgskoler, helseforetak og forskningsinstitutter.

Forskjeller på fag

At nivå 2-artiklene er mer sitert, er ikke overraskende. Disse tidsskriftene er vurdert som ledende av de nasjonale fagrådene og har gjennomgående høyere impaktfaktor enn nivå 1-tidsskriftene. Det vil si at artiklene her i gjennomsnitt blir mer sitert – og det gjelder altså også for de norske artiklene. Siden det er store fagfeltforskjeller i gjennomsnittlig siteringshyppighet, er tallene i denne undersøkelsen normalisert. Den relative siteringsindeksen viser om publikasjonene er mer eller mindre sitert enn verdensgjennomsnittet for fagfeltet, som er 100.

En liten andel av artiklene står for en stor andel av siteringene, mens en stor andel av artiklene blir lite eller aldri sitert.

I perioden 2012–2014 publiserte norske forskere mer enn 22 000 artikler i nivå 1-tidsskrifter indeksert i databasen Web of Science. Disse oppnådde en siteringsindeks på 110, som innebærer at de ble sitert ti prosent mer enn verdensgjennomsnittet. Tilsvarende indeksverdi for artiklene i nivå 2-tidsskriftene var 198, mens det norske gjennomsnittet for begge nivåer samlet utgjorde 137. Eksempelvis var artiklene på nivå 1 og 2 blitt sitert henholdsvis 10 og 19 ganger i løpet av de tre første årene etter publisering.

Sterk skjevfordeling

Tallene viser at det er betydelige forskjeller i hvilken vitenskapelig innflytelse forskningen får på de to nivåene. Men dette er gjennomsnittstall. Den underliggende siteringsfrekvensen er sterkt skjevfordelt. En liten andel av artiklene står for en stor andel av siteringene, mens en stor andel av artiklene blir lite eller aldri sitert. Dette gjelder også på nivå 2. Samtidig er mange svært høyt siterte norske artikler publisert i nivå 1-tidsskrifter.

Det er altså ingen kausal sammenheng mellom tidsskrifttype og siteringshyppighet. Selv om en har fått antatt en artikkel i et topptidsskrift som Nature eller Science, er dette ingen garanti for at den blir høyt sitert. Også i disse tidsskriftene blir noen artikler usiterte. Den store forskjellen i middelverdier viser likevel en hovedtendens hvor publisering på nivå 2 gir flere siteringer.

Tidsskrifts betydning

En artikkels siteringshyppighet påvirkes av ulike faktorer. Til tross for poenget som er nevnt ovenfor, er det nærliggende å tro at det er en viss «tidsskrifteffekt». Den er knyttet til at de ledende tidsskriftene er kjent for å publisere forskning av høy kvalitet, de har stor spredning og mange lesere. Dette øker artiklenes synlighet og faglige kredibilitet, og dermed sannsynlighet for å bli sitert i den påfølgende vitenskapelige litteraturen.

I 2016 laget NIFU på oppdrag av Kunnskapsdepartementet en utredning om å utvide publiseringsindikatoren med en siteringskomponent. Forslaget har vært ute på høring, og er nå under behandling. Høringsuttalelsene varierte, men mange var relativt negative. Tallene ovenfor viser at nivåklassifiseringen samsvarer med siteringshyppighet. Men dette gjelder på aggregert nivå. For enkeltartikler kan nivåinndelingen ikke erstatte måling av siteringshyppighet.

Åpne kanaler

I de senere årene har det vært et økende fokus på å gjøre offentlig finansiert forskning åpent tilgjengelig. Stortingsmelding 18 (2012–2013, Lange linjer) hadde dette som et tema og beskrev mulige virkemidler for å oppnå en bredere tilgjengeliggjøring. Videre leverte et utvalg ledet av Torkel Brekke i 2016 et forslag til regjeringen om nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater. Hvilke retningslinjer som regjeringen går inn for, ble lagt frem i august i år.

Kun et fåtall av de rene åpen-tilgang-tidsskriftene er klassifisert på nivå 2.

Publikasjoner kan være åpent tilgjengelige på ulike måter: gjennom rene åpen-tilgang-tidsskrifter (såkalt «gull» åpen tilgang), gjennom egenarkivering (såkalt «grønn» åpen tilgang, for eksempel arkiver som DUO ved UiO og BORA ved UiB) eller gjennom «frikjøp» av artikler i såkalte hybridtidsskrifter. I motsetning til den tradisjonelle abonnementsbaserte finansieringsmodellen er de rene åpen-tilgang-tidsskriftene ofte basert på at forfatterne betaler en avgift for å få artiklene publisert. Ved en hybridordning betaler både abonnent og forfatter for publikasjonene. Abonnementsordningen opprettholdes, mens den enkelte forfatter kan «frikjøpe» sin artikkel slik at den er åpent tilgjengelig.

Det foreligger ikke komplette oversikter over hvor stor andel av de norske publikasjonene som er åpent tilgjengelige. Det er imidlertid mulig å beregne hvor mange artikler som er publisert i rene åpen tilgang-tidsskrifter listet i Directory of Open Access Journals (DOAJ).

I DOAJ er det registrert om lag 9500 tidsskrifter. I figuren inngår tall over DOAJ-tidsskrifter som har publisert norske artikler og samtidig er indeksert i Web of Science. Antallet har steget fra knapt 900 artikler i 2011 til 1950 i 2015. Volumet av norsk publisering i rene åpen tilgang-tidsskrifter er således mer enn fordoblet på bare fire år. Målt som andel av den totale tidsskriftpubliseringen har denne steget fra 9,2 prosent i 2011 til 16,5 prosent i 2015.

Mangler anerkjennelse

Artiklene i åpen-tilgang-tidsskriftene har en siteringsindeks på 109. De er med andre ord sitert like mye som nivå 1-artiklene. Internasjonalt har det lenge pågått en debatt om såkalt «citation advantage» for åpen-tilgang-artikler. En lang rekke studier er gjennomført med til dels sprikende resultater. Her skal det bare slåes fast at nesten alle åpen-tilgang-artiklene i analysen er publisert i nivå 1-tidsskrifter, noe som har sammenheng med at kun et fåtall av de rene åpen-tilgang-tidsskriftene er klassifisert på nivå 2. Mange av åpen-tilgang-tidsskriftene er relativt unge og har foreløpig ikke oppnådd samme anerkjennelse som de ledende etablerte tidsskriftene.

Kilder: NIFU, CRIStin, Directory of Open Access Journals (DOAJ), Clarivate Analytics, Web of Science.

Kronikken er basert på bidrag til 2017-utgaven av rapporten Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer, som lanseres 19. oktober i Norges forskningsråds lokaler.