Av Yngve Antonsen, Rachel Jakhelln og Kristin E. W. Bjørndal, UiT Norges arktiske universitet
Publisert 8. februar 2021 kl. 11:59
En studie med nyutdannede grunnskolelærere med mastergrad viser at forsknings- og utviklingskompetanse og fagfordypning, vektlagt i utdanningen, er relevant for yrkesutøvelsen. De nyutdannede bringer med seg oppdatert faglig, didaktisk og forskningsbasert kunnskap inn i skolen.
Vi argumenterer derfor for at det ikke er lengden, men innholdet og oppbyggingen av utdanningen som må diskuteres. Den nye masterutdanningen for grunnskolelærere (GLU master) må vurderes basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om hvordan lærere med ny masterutdanning erfarer egen kunnskapsbase i møte med skolens praksis.
GLU master, med oppstart i 2017, ble gjennom 2020 diskutert og kommentert i flere sammenhenger. Allerede i januar fikk vi vite at lærerstudentene, ifølge Nokuts studiebarometer, var de minst fornøyde studentene i høyere utdanning. Også opptakskriteriene ble kritisert og Samordna Opptak meldte om et foruroligende fall i søkermassen til lærerutdanningene. Utover sommeren og høsten ble utdanningens innhold og struktur i flere debattinnlegg vurdert som for lang, abstrakt, teoretisk og lite praksisnær. Praksisopplæringen og samarbeidet med skolen er for dårlig, og studentene får for lite praktisk erfaring med undervisning. I Forskerforum kom lærerstudent ved Oslomet Eskil Uggen til orde: «Det er helt krise. Vi utdannes ikke til å bli lærere».
Vi ser en fare for at lærerutdanningene kan bli «skaltet og valtet med» og at endringer og forbedringsforslag fremmes uten forankring i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
Bortsett fra den longitudinelle intervjustudien Relevant masterutdanning for grunskolelærere (RELEMAST), initiert av en liten gruppe forskere ved UiT Norges arktiske universitet (UiT), er overgangen fra studier til yrket for grunnskolelærere med GLU master ikke fulgt med forskning over tid. UiT startet, som eneste institusjon, en pilot med femårig helhetlig integrert GLU på masternivå høsten 2010. Denne bidro senere med prinsipper for den nasjonale reformen fra 2017.
Vel 450 lærere vil våren 2021 ha fullført en GLU master fra UiT. RELEMAST-studien har fulgt 40 lærere gjennom deres fem første år i yrket. Datamaterialet sier noe om hvordan yrkesstarten har vært for lærerne og om relevansen av utdanningen. RELEMAST-studien viser blant annet at de nyutdannede lærerne har tilegnet seg evne til samarbeid og selvstendighet og at de er stolte av sin utdanning. Særlig lærerne med 1–7 er attraktive i skolen og kan velge mellom flere jobbtilbud, men alle får jobb!
Hvilken betydning har fokuset på FoU (forskning og utvikling) i utdanningen? Lærerne erfarte at FoU-kompetansen ga et kunnskapsgrunnlag for refleksjon, utvikling og forbedring av undervisningspraksis og klasseledelse. Lærerne trakk blant annet frem kravet om å utføre et aksjonslæringsprosjekt i praksis som utgangspunkt for FoU-oppgaven, i utdanningens tredje år, som relevant for å prøve ut og evaluere undervisningsmetoder. Flere nyutdannede rapporterte at de etter bare ett til to år i yrket hadde fått posisjoner som fagledere og teamledere på bakgrunn av sin FoU-kompetanse. Enkelte uttrykte at de ikke fikk anvendt sin FoU-kompetanse utover egen refleksjon i yrkesutøvelsen, begrunnet med mange nye arbeidsoppgaver og tidspress. De nye lærerne har et positivt forhold til sin FoU-kompetanse og knytter den til egen profesjonslæring. Mange forblir likevel passive overfor skolens felles FoU-arbeid i starten av karrieren. Resultatene indikerer at lærerutdanning fra UiT har et forbedringspotensial og bør vektlegge og utvide studentenes forståelse av FoU-kompetanse relatert til skolens praksis. Vår forskning viser samtidig at mange ikke ser verdien av FoU før de har arbeidet en tid som lærere.
GLU master vektlegger spesialisering med fordypning i tre eller fire fag. Lærerne opplever mestring og motivasjon og bruker ulike didaktiske tilnærminger når de underviser i fag med faglig fordypning. Lærere som skrev didaktiske og praksisnære masteroppgaver, uttrykker at denne kunnskapen hjelper dem til å variere og tilpasse undervisningen til ulike elever, og da spesielt i masterfaget. Enkelte nyutdannede blir også faglige ressurspersoner for erfarne lærere på skolen. De som skrev masteroppgaver uten direkte relevans for arbeidet i skolen erfarer begrenset verdi av selve oppgaven for yrket, men at masterarbeidet likevel bidro til en analytisk holdning til kunnskap og egen undervisning.
Det vil naturligvis følge utfordringer med en ny utdanning, og vi vil nevne noen. RELEMAST-studien viser at spesialiseringen med få fag er utfordrende for skolen, og da særlig barneskolen, hvor de nyutdannede lærerne ofte blir satt til å undervise i flere fag uten bakgrunn fra utdanningen. Resultatet er at lærerne bruker tid og energi på å lære seg fagkunnskap og fagdidaktikk, og ofte får kjenne på utilstrekkelighet. Dette er uheldig for elevenes læring og for lærernes motivasjon. Masteroppgave og faglig fordypning i lærerutdanningen kan ses som et paradigmeskifte, og vi trenger mer kunnskap om konsekvensene for de impliserte partene. Hvorvidt lærerutdanningen har rett balansepunkt i forhold til fordypningsfag og spesialisering bør undersøkes nærmere. De nyutdannede har også lite kunnskap om spesialpedagogikk, støtteapparatet, hjem-skole-samarbeid og mestringsstrategier for å håndtere et stressfullt yrke.
I RELEMAST-studien ser vi også variasjon i hvordan ledelsen og skolene er forberedt på å ta imot lærere med masterutdanning. I skoler preget av samarbeid og en utviklingsorientert kultur får nyutdannede tidlig god støtte og kan bidra med egen kunnskap til kolleger. I skoler kjennetegnet av en individuell kultur vil de nyutdannede arbeide selvstendig og bruke sine tilegnede metoder fra utdanningen for å innhente kunnskap og dekke kunnskapshull. Et fåtall av de nyutdannede fikk veileder, og trenden er at de som får veiledning er mindre fornøyd med tilbudet. Disse funnene vil vi følge opp gjennom det forskningsrådsfinansierte forskningsprosjektet «STEP» sammen med partnerne Universitetet i Sørøst-Norge, KS, Utdanningsforbundet og pedagogstudentene.@
Les også:
