Publisert 15. desember 2020 kl. 13:09
Forskerforum fortalte fredag om lærerstudent Eskil Uggen. Han tar den nye femårige grunnskolemasteren, som han synes er alt for teoretisk.
Den nye lærermasteren, som kom i 2017, topper flere negative statistikker. Blant annet er studentene på denne utdanningen de som er minst fornøyde med studietilbudet sitt, ifølge undersøkelsen Studiebarometeret.
I lærergrupper på Facebook er det mange lærere og lærerstudenter som har kommentert saken og som kjenner seg igjen.
En av dem er student Stine Leirmo ved Universitetet i Sørøst-Norge.
– Vi har utrolig mye teori, og jeg føler at mye av teorien vi har lært ikke kan brukes når vi skal ut som lærere, sier Leirmo, som også skal bli lærer på 5.-10. trinn.
– Når vi har matte, har vi universitetsmatte. Hva skal man med det når man skal undervise på 5. trinn? I noen fag virker det som de bare skal proppe oss fulle av kunnskap, men som du ikke får bruk for senere, fortsetter hun.
Leirmo sier det er mye annet de kunne brukt tiden på.
– Vi savner veldig undervisning om hva du skal gjøre når du kommer ut som lærer. Hvordan du skal oppføre deg mot elever, foreldre og sånne ting. Andre ting enn bare det å gi elevene kunnskap, sier hun.
Selv utdanner hun seg som matematikk- og naturfagslærer. På masternivået valgte hun å fordype seg i naturfag. Det innebærer at hun bare får didaktikk (undervisningslære) i naturfag, men ikke i matematikk, forteller hun.
Leirmo har jobbet en del som lærervikar tidligere. Hvis hun ikke hadde gjort det, tror hun ikke at hun ville vært klar for å gå ut i skolen og lære elevene matematikk.
– Vi har kunnskap om matte, men vi må vite hvordan man skal undervise i det også, sier hun.
– Jeg ser ikke vitsen med at studiet skal være femårig. Man burde heller gått tidligere ut som lærer. Og man burde hatt mer didaktikk, sier hun.
Andreårsstudent Isabelle Anita Skogen Rojas kjente seg også igjen i Forskerforums reportajse. Hun tar grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn på Høgskulen på Vestlandet.
«Hvorfor jeg skal bruke så mye tid på å perfeksjonere forskningsstudier og akademisk skriving?», skriver hun på Facebook, og viser til at hun bare har 15 dager med praksis hvert semester.
– Det er veldig mye teori. Jeg har ikke noe problem med det, jeg liker å lære ting og akademisk skriving. Men det er vanskelig å se sammenhengen med dette og yrket man skal ut i, sier hun.
Til Forskerforum sier hun at hun valgte bort lektorutdanningen fordi hun ville ha noe som var mer praktisk. Det siste året på studiet har hun bare hatt engelsk.
Hun forteller at de har hatt mye undervisning om hvordan skrive en akademisk tekst, om formelle krav til teksten og sitering.
Men da de på en eksamensoppgave fikk spørsmål om hva slags tilbakemelding de ville gitt til teksten til en 8.-klassing, var de ikke like godt forberedt.
De hadde lært hvordan identisiere feil og gå i dybden på det syntaktiske, men mindre om hvordan kommunisere dette til eleven.
Rojas ser heller ikke helt relevansen ved å lære om lærerplaners historie eller om pedagogiske metoder som ikke brukes lenger. Og praksisen kunne vært bedre.
– Vi blir ofte behandlet som lærerassistenter. Før praksis hadde vi jobbet mye med planlegging av undervisning og hvordan relatere læreplanene til undervisningen. Men så kommer vi til skolen, og hele opplegget er klart, mange av oss føler oss som lærervikarer, sier hun.
Det er ikke bare studenter på den nye grunnskolemasteren som kjenner seg igjen i beskrivelsen av en teoritung og virkelighetsfjern lærerutdanning.
«Det er utrolig trist at det fortsatt er slik! Hadde akkurat samme følelsen for over 20 år siden. Fakta, fakta, teori, teori… Alt for lite didaktikk», skriver én på Facebook.
En på fjerdeåret på lektorutdanningen skriver at «det er godt over ett år siden jeg sist hadde didaktikk, pedagogikk og praksis. Det blir mye teori og tyngde på fagene, så man glemmer noen ganger at det egentlig er lærerutdanning man går.»
Og en tredje:
«Jeg har tatt videreutdanning i norsk, engelsk og matematikk. Norsk var helt håpløst! De som underviser på høyskolen kan tydeligvis ingenting om barn, deres utvikling og læring.»
Det er viktig å ta studentenes tilbakemeldinger på alvor, sier leder Elise Håkull Klungtveit i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet.
– Vi er også opptatt av at de som underviser på lærerutdanningene skal ha røttene sine i lærerprofesjonen.
Hun mener det må være gode hospiteringsordninger og flere delte stillinger, slik at lærere kan få forskningskompetanse og at universitetsansatte kan få mer erfaring fra praksisfeltet.
Hun tror den nye masterutdanningen for lærere har potensial til å gjøre lærerutdanningen bedre.
– Men da er det viktig at den ekstra kapasiteten blir brukt til å gjøre utdanningen mer praksisnær, sier hun.
Dette trenger ikke å bety flere praksisdager for studentene, understreker hun. Praksis er svært dyrt for universitetene og høyskolene.
– Det handler om at undervisningen man får på skolen skal samsvare med det en opplever ute i klasserommene. At det oppleves relevant og at det er samme verden, sier hun.
Men det trengs mer penger, mener Klungtveit. I likhet med svært mange i sektoren, mener hun den den femårige grunnskolelærerutdanningen er underfinansiert.
– Bedre finansiering vil være et viktig steg på veien, mener hun.
