Publisert 27. mars 2015 kl. 12:51
Kritikerne av dagens basisbevilgning til universitetene og høyskolene får liten støtte i regjeringens stortingsmelding «Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren». Fredag 27. mars ble den såkalte strukturmeldingen offentliggjort i sin helhet, og dermed også detaljene i regjeringens politikk for finansiering av de høyere utdanningsinstitusjonene.
Debatten har versert om finansieringen av institusjonene har vært urettferdig. Flere institusjoner har gitt uttrykk for at basisbevilgningen ikke godt nok reflekterer de faktiske oppgavene institusjonene har. Strukturmeldingen konkluderer derimot med at basisbevilgningen må bestå.
– Det er vanskelig å se for seg at å dekomponere basisbevilgningen ikke skal medføre at departementet og Stortinget legger sterkere føringer, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad til Forskerforum.
Støtter Finansieringsutvalget
Ekspertgruppen som skulle evaluere finansieringen av sektoren, Finansieringsutvalget, anbefalte mot å dekomponere basisbevilgningen og bygge den opp på nytt ut ifra institusjonenes oppgaver. Det støtter også regjeringen.
«Ekspertgruppen anbefaler at basiskomponenten i dagens modell videreføres. Dette er en anbefaling som departementet støtter, til tross for at flere institusjoner i høringsrunden foreslår å bygge opp en ny basis basert på en kartlegging av dagens aktiviteter og kostnadsberegninger av disse,» skriver Kunnskapsdepartementet i stortingsmeldingen.
«I likhet med ekspertgruppen mener regjeringen at en formelbasert oppbygging av basiskomponenten, med nasjonale satser for ulike aktiviteter, ikke vil være en egnet måte å finansiere sektoren på. Nasjonale satser vil måtte bli gjennomsnittsberegninger og vil derfor ikke treffe en mangfoldig sektor med et bredt spekter av fagområder og aktiviteter.»
– Ville gitt sterke politiske føringer
Hovedbegrunnelsen til regjeringen er imidlertid at en dekomponert basisbevilgning vil kunne føre til større detaljstyring av institusjonene.
«En ny basis bygget opp av aktiviteter med nasjonale satser vil virke førende på institusjonenes interne budsjettfordeling og dermed innsnevre styrenes muligheter for utvikling av institusjonene,» lyder det i stortingsmeldingen.
– Vi deler vurderingen fra utvalget om at det å dekomponere basisbevilgningen fort vil kunne føre til at vi får en uønsket grad av detaljstyring av universitetene og høyskolene. Da vil vi ta bort mye av styrets strategiske handlingsrom, sier Haugstad.
Det er også i tråd med argumentasjonen til rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo, som i en kronikk i Forskerforum anbefalte mot en slik dekomponering.
Haugstad mener det også ville vært for store kostnader forbundet med å legge om finansieringen helt.
– Vi ser at den øvelsen med å gå gjennom kostnadene og finne en rettferdig fordeling av basisfinansieringen har vært forsøkt i andre land, og til en viss grad i Norge, og det er ingen som har lykkes. Det er en svært kostnadskrevende øvelse som vi mener er høyst usikkert om vil føre frem. Det er en mer pragmatisk vurdering, men ønsket om ikke å detaljstyre er hovedanliggendet.
Trapper opp resultatbasert finansiering
Stortingsmeldingen tar delvis stilling til bruk av indikatorer som grunnlag for resultatbasert finansiering av institusjonene. Regjeringen ser for seg å øke den resultatbaserte andelen av institusjonenes budsjetter over tid, men har enn så lenge ikke landet på hvilke indikatorer som skal brukes eller med hvilken styrke. Det vil avklares i budsjettet for 2016.
Indikatorene som er nevnt er følgende:
«Størrelsen på den resultatbaserte andelen, hvilke indikatorer som skal inngå, innretningen og styrkeforholdet mellom disse, samt spørsmålet om åpen eller lukket ramme, må vurderes samlet,» skriver regjeringen.
