De har gamle datamaskiner og må lage utstyr selv. Men nå håper flere utdanninger på mer penger.
LUKK

De har gamle datamaskiner og må lage utstyr selv. Men nå håper flere utdanninger på mer penger.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 19. mars 2021 kl. 09:21

Universitetet i Sørøst-Norge har ikke råd til å kjøpe utstyret som ingeniørstudentene skal bruke i arbeidslivet. Ingeniør-, lærer- og sykepleierutdanningene mener de er underfinansiert.

– Vi har spilt inn at vi trenger å oppgradere 130 datamaskiner, men vi får beskjed om at det ikke er noe eget budsjett til slike investeringer. Da må vi prioritere bort andre ting, sier universitetslektor Christian Hovden ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Det er kostbart å utdanne ingeniørstudenter, skal vi tro Hovden. Han underviser i automasjonsfag.

De trenger datamaskiner for å kjøre mye av programvaren som brukes i studiet. Mange av maskinene er godt og vel ti år gamle. De streiker når studentene har for mye åpent samtidig.

En del av utstyret de trenger har de ikke råd til å kjøpe fra industrielle leverandører, men må lage det selv.

For eksempel da de nylig skulle ersatte varmestyringsmodeller som de hadde brukt siden begynnelsen av 1990-tallet. En profesjonell bygget modell ville kostet fra rundt 70 000 kroner per enhet. De lagde dem selv og klarte å få prisen ned til rundt 2600 per stykk, forteller Hovden.

Christian Hovden. Foto: USN

Vi er åpne overfor studentene om at de i liten grad vil jobbe med de «hjemmemekka» løsningene våre i næringslivet, men at prinsippene er de samme, sier Hovden.

Store forskjeller i hvor mye penger utdanningene får

Men ifølge dagens finansieringssystem skal ingeniørutdanningene egentlig være blant billigste utdanningene å drive.

Det er nemlig fem såkalte finansieringskategorier for studieplasser, avhengig av hvor mye regjeringen mener de koster å drive.

I den øverste, kategori A, ligger for eksempel medisin. For hvert 60. studiepoeng medisinstudentene produserer, får universitetene de tilhører 141 400 kroner.

Ingeniørutdanningene ligger derimot i kategori E. Det innebærer at studiepoengene deres er «verdt» mindre enn en tredjedel av medisinstudentenes. Institusjonene får 42 800 kroner for 60 studiepoeng.

Institusjonene får også penger per studieplass og avlagt grad, men summen avhenger av hvilken kategori utdanningen ligger i.

Nederst i saken er en oversikt over hvilken kategori ulike utdanninger tilhører og hvor mye penger de utløser.

Må sørge for praksis selv

I samme kategori som ingeniørutdanningene ligger også sykepleierutdanningene. Grunnkoleutdanningene ligger et steg høyere på finansieringsstigen. Christian Hovden synes ikke ingeniørutdanningene hører hjemme her.

Jeg skjønner ikke logikken, sier han og viser til at lærer- og sykepleierstudentene blir sendt ut i praksis der de får lære moderne utstyr og metoder.

Ingeniørstudentene kan ikke få tilsvarende praksis i industrien. Universitet må stå for praksisen for ingeniørstudentene, og dekke det av egne budsjetter, sier Hovden, som er lokal tillitsvalgt i fagorganisasjonen Nito.

Stortinget ba regjeringen om å se på systemet

Nå øyner imidlertid flere utdanninger håp om et økonomisk løft. For i høst ba Stortinget regjeringen om en gjennomgang av finansieringskategoriene. Hensikten var «å sikre at utdanninger som ingeniørfag, lærerutdanninger og andre utdanninger som er etterspurt i arbeidsmarkedet har riktig finansiering.»

Egentlig hadde regjeringen varslet at dette kom i en stortingsmelding som ble lagt frem fredag. Men det blir utsatt, i stedet skal de komme med en egen utredning av finansieringssystemet.

Det var Frp som kom med forslaget. Partiets Roy Steffensen uttalte til Khrono at han mener det er spesiell grunn til å se på ingeniørfagene og lærerutdanningene.

Men også andre utdanninger synes de fortjener et økonomisk løft, for eksempel sykepleierutdanningene og andre helse- og sosialutdanninger.

Praksis for hver lærerstudent koster 12 000 kr

Forskerforbundet er spesielt opptatt av lærerutdanningene.

Grunnskolelærerutdanningen var for dårlig finansiert også da den var en fireårig bachelorutdanning, mener de. Men kostnadene gikk kraftig opp da den 2017 ble en femårig masterutdanning.

Blant annet skal studentene ha mer praksis, noe institusjonene må betale skolene for. Ifølge Universitets- og høyskolerådet koster praksisen lærerstedene 12 000 kroner i året per student.

En masterutdanning betyr høyere krav til antall ansatte med førstekompetanse, som igjen betyr høyere lønnskostnader. En masterstudent skal også ha veiledning.  

– En konsekvens kan være at studentene ikke får god nok oppfølging i sin masteroppgave, og det kan få konsekvenser for hvor praksisnær en klarer å få utdanningen, sier Kristin Ran Choi Hinna, som er leder for Forskerforbundets forening for lærerutdanning.

Kristin Rai Choi Hinna. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN

I tillegg er hun instituttleder for Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking ved Høgskulen på Vestlandet.

– Bare å skaffe nok ressurser til at våre 359 studenter skal få gode oppgaver å jobbe med, er utfordrende nok, sier hun.

Pengene er ikke øremerket

Pengene for studieplassene er ikke øremerket. Høyskolene og universitetene kan altså omfordele penger.

– Det som kan skje er at andre utdanninger må subsidiere for å få ting til å henge i hop, sier Hinna.

– Det er flere institusjoner som snakker om at de i verste fall må de ta opp færre studenter, fortsetter hun.

Universitets- og høyskolerådet vil også ha en kategoriheving for grunnskolelærerutdanningene. Utdanningsforbundet er på samme linje.

– Vi mener det er et stort problem at våre utdanninger er feilplassert i kategorisystemet, uttalte Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet i et høringsinnspill til stortingsmeldingen.

De skrev at de var bekymret for at lærerstudentene gjennomgående gir dårlige tilbakemeldinger om studietilbudet sitt i undersøkelsen Studiebarometeret.

Som Forskerforum har skrevet om, er lærerstudentene år etter år blant de som minst fornøyde med studietilbudet.

– Vi mener det ikke er samsvar mellom forventingene om at lærerutdanningene i barnehage og skole skal være skal være på topp forskningsfronten, være yrkesnære, ha et tydelig profesjonsfokus og integrerte utdanninger av høy kvalitet, og finansieringen de er gitt, skrev Pedagogstudentene i høringsuttalelsen.

Forskerforbundet vil ha lærerutdanningene opp to trinn på finansieringsstigen, fra kategori E til C. Det vil innebære 52 000 kroner mer per studieplass.

Sykepleierutdanning: – Mange studenter per lærer, liten tid til oppfølging

Nito vil også ha ingeniørutdanningene opp til kategori C. Det samme vil Sykepleierforbundet for sykepleiertutdanningen. For de kliniske masterutdanningene i sykepleie, ønsker Sykepleierforbundet seg et hopp fra kategori D til A.

I motsetning til lærerutdanningene, betaler sykepleierutdanningene for studentenes praksis. Likevel mener Sykepleierforbundet at dagens system ikke gjenspeiler de reelle forskjellene i kostnader mellom studier.

– Dette er en utdanning som har utstrakt bruk av ferdighetstrening og simulering som krever avansert medisinsk og teknologisk utstyr og lærere med nødvendig kompetanse, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund Lill Sverresdatter Larsen i en skriftlig kommentar.

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Norsk Sykepleierforbund
Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Norsk Sykepleierforbund

– Utdanningene har mange søkere, men økningen i studieplasser de siste årene har ikke blitt fulgt opp med en tilsvarende vekst i antall faglig tilsatte. Det medfører mange studenter per lærer, liten tid til oppfølging, veiledning og vurdering i praksisstudiene, fortsetter hun.

Larsen har merket seg at sykepleierutdanningene ikke blir spesielt nevnt i Stortingets vedtak, men sier hun antar at dette er en forglemmelse.

– Vi store forventninger til hva regjeringen beslutter.

Mener barnevern-, vernepleier-, og sosionomutdanningene får for lite penger

Fagforeningen Fellesorganisasjonen, som organiserer barnevernspedagoger, vernepleiere og sosionomer, mener også at deres tre utdanninger ligger på feil finansieringshylle.

Barnevernspedagog- og vernepleierutdanningen ligger i kategori E, mens sosionomutdanningen er på det aller laveste finansieringsnivået.

De ønsker å løfte alle de tre til nivå D.

– Dette skyldes at det er utdanninger hvor undervisningen må foregå i mindre grupper og har høye krav til praksisperioden. Det koster å utdanne gode sosialarbeidere og man får ikke mer enn vi som samfunn er villige til å investere, sier Forbundsleder Mimmi Kvisvik.

Mimmi Kvisvik.
Mimmi Kvisvik. Foto: Fellesorganisasjonen

Særlig er hun opptatt av å løfte sosionomutdanningen.

– Undervisningsform, oppfølging av praksis og kostnader for sosionomutdanningen er identisk med de to andre profesjonsutdanningene. Det er derfor uforståelig at de ikke har samme finansiering, sier hun.

NHO vil løfte teknologi, LO helse- og sosialfag

I høringsinnspillene til styringsmeldingen – som skal handle om hvordan staten styrer universiteter og høyskoler – var det flere andre som mente systemet bør endres.

NHO skrev for eksempel at teknologiutdanningene er «betydelig underfinansiert i dag», og at det derfor er viktig å heve finansieringskategorien for ingeniør- og teknologistudier. I tillegg anbefalte de at ingeniørutdanningene «får et tilleggsbeløp per student, slik at utdanningene kan legge til rette for at studentene har tilgang til relevant og oppdatert utstyr som de vil møte i arbeidslivet.»

LO skrev at det er viktig at underfinansiering ikke blir videreført i en ny finansieringsmodell. «Særlig gjelder dette helse- og sosialfag».

Universitetene Oslomet og NMBU kommenterte også kategorisystemet, men nevnte ikke spesifikke fag. Men NMBU skrev at dagens kategorier ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til at «forskning og utdanning som har stort behov for infrastruktur og laboratorier.»

Oslomet mente det er «vanskelig å se hvorfor enkelte profesjonsutdanninger skal ligge i kategori A mens de store profesjonsutdanningene skal finansieres blant de rimeligste studiene».  Dette bidrar til å vedlikeholde og forsterke skjevhetene, skrev universitetet.

Forklaring:

Basis: Beløp institusjonen får tildelt når de øker kapasiteten med én studieplass.

Studiepoeng: Beløp pr. 60 avlagte studiepoeng.

Enkel utdeling: Beløp når en student avlegger en grad.

Dobbel uttelling: Beløp når student på integrert masterutdanning avlegger grad.

Les også: