«Det er forskningsfrihet ved NLA Høgskolen»

Av Erik Waaler, rektor, NLA Høgskolen

Publisert 11. desember 2019

Det finnes derfor ikke hold i påstanden om at ansatte blir hindret i å velge forskningsobjekt, forskningsmetode eller publisering av forskningsresultat, skriver rektor Waaler.

I flere innlegg publisert tidligere i Forskerforum og andre medier er det retter kritikk mot NLA Høgskolens praktisering av forskningsfrihet. Det antydes at NLA Høgskolen styrer resultat av forskning, blant annet når det gjelder samlivsetiske spørsmål, og at vi krever særskilte konklusjoner.

Dette er alvorlig påstander som det er viktig å avklare om medfører riktighet. Jeg har derfor spurt internt i personalmøter, i møte med fagforeningene og på intranett følgende tre spørsmål som referer seg til min periode som rektor:

  • Mener dere NLA Høgskolens ledelse og styre hver for seg eller sammen, i de siste fem år, har blandet seg inn i forskningen til enkeltforskere som er ansatt på NLA?
  • Er det eksempler på forsøk fra NLA Høgskolens daglige ledelse i denne perioden der administrasjonen har prøvd å hindre ansattes faglige brytninger mellom ulike syn?
  • Er det eksempler på saker der NLA Høgskolens daglige ledelse i denne perioden har hindret de ansattes ulike syn fra å komme til utrykk?

Hverken enkeltpersoner eller fagforeningene har kommet med konkrete eksempler som bekrefter en slik praksis. Det finnes derfor ikke hold i påstanden om at ansatte blir hindret i å velge forskningsobjekt, forskningsmetode eller publisering av forskningsresultat. Jeg vil understreke at NLA Høgskolen verner om de ansattes akademiske frihet.

Vi er klar over at noen forskere hos oss uttrykker at de utøver en selvpålagt tilbakeholdenhet eller selvsensur. Som rektor har jeg derfor gjentatte ganger over tid uttrykt internt og offentlig at NLA Høgskolens forskere har akademisk frihet og forskningsfrihet. De har rett og moralsk plikt til å publisere sine forskningsresultat uavhengig av om resultatene støtter institusjonens syn eller ikke. Undervisningen skal være forskningsbasert. Dette har vi også fulgt opp i praksis overfor alle forskere som er tilsatt ved NLA Høgskolen.

Som øverste administrative og faglige leder ved institusjonen er det mitt ansvar etter loven å verne om akademisk frihet, slik universitets- og høyskoleloven sier:

(1) Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.

Det er en selvfølge at det skal være slik.

Akademisk og organisatorisk frihet handler imidlertid ikke bare om individuell frihet, men også om institusjonell frihet. Dette sier også høyskoleloven:

(2) Universiteter og høyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov.

«Svært mange prestisjeuniversitet har begynt som kristne universitet og høyskoler», skriver Waaler. Foto: Paul S. Amundsen

Det er et viktig prinsipp at universitet og høyskoler skal ha armlengdes avstand til statsmakten. Dette er viktig nettopp for å hindre ensretting og styrt forskning. Det betyr jo ikke at staten ikke har mulighet for å påvirke offentlige universitet og høyskoler gjennom oppnevning av styrerepresentanter, styringsdialog, styringsavtaler og økonomiske prioriteringer. Friheten til universitet og høyskoler er derfor ikke selvsagt.

Det er et viktig prinsipp at det skal være mulig å danne alternative akademiske institusjoner til dem som staten oppretter. Dette er vanlig i nesten alle demokratiske land. Svært mange prestisjeuniversitet har begynt som kristne universitet og høyskoler. Disse universitetene og høyskolene utøver også retten til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag.

Det er denne retten til å utforme sitt eget grunnlag som angripes på ett spørsmål, nemlig samlivsetikk. Dette spørsmålet er imidlertid bare en liten del av et mye større spørsmål med mange ulike problemstillinger knyttet til seg: «Kan en høyskole ha et tydelig verdigrunnlag?» I praksis har et utall universitet og høyskoler dette, uten at det går ut over den akademiske kvaliteten.

Dersom det skal gi noen mening å drive verdibaserte høyskoler må en kunne rekruttere personer inn i høyskolen som deler noen grunnleggende verdier. Alle forskere har et verdisett som i noen grad preger forskningen deres. Redelige forskere gjør rede for dette når de fremlegger forskningsresultat. Her er ikke våre forskere i noen annen posisjon enn andre. For øvrig vil jeg understreke at tilsettinger skjer ved en helhetsvurdering på grunnlag av vitenskapelig kompetanse, personlig egnethet, evne til å undervise, samarbeidsevner og verdier.  

Vi mener at NLA Høgskolen gir vesentlige bidrag til forskningen på mange områder, og at fokuset på verdier gir noen vesentlige bidrag til forskingen på for eksempel grunnlagsproblem i pedagogikken, verdibasert ledelse i næringslivet, livsynsjournalistikk, mm.

  • Les også: