– Dette gjør i hvert fall ikke lysten til å skrive søknader noe større
Annonse
Annonse

– Dette gjør i hvert fall ikke lysten til å skrive søknader noe større

Av Lina Christensen

Publisert 30. november 2021

Forskningsrådet må finansiere Fellesløftet uten ekstra penger. Nå frykter forskere at det skal bli enda vanskeligere å få midler.

«Hva er det da som kuttes, NFR? Vil det feks være bortkastet å søke nå februar? For noe rot» skrev Bengt Andersen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Oslomet, på Twitter i forrige uke.

Forskningsrådet har som kjent lyst ut en halv milliard kroner de ikke har dekning for til tverrfaglig forskning. De hadde regnet med at det ville komme en ekstrabevilgning i statsbudsjettet til det såkalte Fellesløftet. Men det gjorde det ikke, og nå må de finne midler i det budsjettet som allerede er bevilget (se faktaboks).

Annonse

I et styremøte 2. desember vil Forskningsrådet legge fram en plan for hvordan de vil finansiere Fellesløftet.

Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet, har allerede varslet at det kan gå utover andre utlysninger. Det kan bli så lav innvilgelsesgrad som fem prosent på enkelte områder, har hun uttalt i en nettsak på Forskningsrådets nettsider.

Den neste store utlysningsfristen for såkalt banebrytende forskning er 2. februar 2022.

– Dette gjør i hvert fall ikke lysten til å skrive søknader noe større, sier Bengt Andersen til Forskerforum.

Få andre muligheter

Som ansatt ved et forskningsinstitutt, er Andersen likevel avhengig av å hente inn eksterne midler fra Forskningsrådet. Nå vurderer han og kollegaene hvorvidt de skal sende inn en søknad til februarfristen eller ikke.

– Vi har ikke helt bestemt oss. Det er ikke sånn at vi har slått det helt fra oss, men det er ikke så mange andre muligheter. Men dette var ikke akkurat noen boost, sier han og viser til at Forskningsrådet er en av få kilder til å hente inn eksterne midler.

– Tror du at dere kommer til å sende inn en søknad?

– Jeg håper på mange måter det. Dette er muligheten for å faktisk få lov til å forske på det vi vil. Men når sannsynligheten for å få penger er så lav, så er bare det i seg selv, demotiverende.

Fakta
Dette er saken:

Fellesløftet er et samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og Forskningsrådet for å styrke tverrfaglig forskning med 1 milliard kroner over seks år.

Forskningsrådet og forskningsinstitusjonene finansierer en andel på 500 millioner kroner hver.

Forskningsrådet mener at forutsetningen for å gjennomføre fellesløftet er at deres andel på 500 millioner kroner blir finansiert med en ekstrabevilgning i statsbudsjettet.

Det ble verken satt av midler til Fellesløftet i Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 eller i tilleggsproposisjonen til nåværende regjering.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) har sagt at Forskningsrådet er nødt til å finne pengene i budsjettet som allerede er innvilget.

Oppfordrer til rask avklaring

Til fristen i februar kan forskere søke om prosjekter innenfor disse kategoriene:

  • Forskerprosjekt for fornyelse
  • Forskerprosjekt for unge talenter
  • Treårig forskerprosjekt for internasjonal mobilitet

Forskningsrådet antar at de har totalt rundt 1,8 milliarder kroner å fordele. Varigheten på prosjektene er mellom tre og seks år.

I samme søknadsrunde i fjor mottok Forskningsrådet 2363 søknader. Av disse ble kun rundt elleve prosent av søknadene innvilget.

Jonas Stein, leder i Akademiet for yngre forskere, tror bråket rundt Fellesløftet gjør at mange forskere er i tvil om de skal bruke tiden på søknadsskriving.

– Jeg vil sterkt oppfordre Forskningsrådet til å komme med en rask avklaring om hva dette faktisk vil bety for den utlysningen som har søknadsfrist i februar. Det er klart at det er mange forskere som vil måtte gjøre en avveining om det er verdt å bruke flere månedsverk på omfattende søknadsprosesser med kun fem prosent sjanse for tilslag, sier han.

Steg i feil retning

Dette er imidlertid ikke første gangen Forskningsrådet blir utsatt for kritikk. «Vi har kommet i en situasjon hvor det å søke Forskningsrådet om penger driver store deler av forskningsmiljøene i landet til vanvidd», skrev for eksempel Bjørn P. Kaltenborn, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, i en kronikk i høst.

– Det virker som dette er nok et steg i feil retning. Det må du gjerne sitere meg på! sier Kaltenborn nå.

Flere forskere Forskerforum har snakket med, beskriver det som har skjedd med Fellesløftet som et ledd i en rekke av problemer knyttet til å søke midler fra Forskningsrådet. Tidkrevende søknadsprosesser, knappe tilbakemeldinger og for lite midler til fri forskning til fordel for programforskning, er blant det som nevnes.

– Dette er kjempetrist. Vi trenger ikke mindre penger, men mer, sier Kaltenborn.

– Jeg tipper at det vil bli enda trangere. Den naturlige konsekvensen er at det blir enda lavere tildelingsgrad. Det er definitivt et steg i feil retning for den frie forskningen, og alle de institusjonene som er avhengig av det, fortsetter han.

Har mistet motivasjonen

Bjørn P. Kaltenborn ved Nina. Foto: NINA

Kaltenborn har derimot ikke slått fra seg tanken om å søke i februar.

– Sjansene er små, men jeg fikk såpass god score på en søknad i forrige runde, så jeg prøver igjen. Man må bare prøve, men jeg har mistet mye av motivasjonen til å drive med dette.

– Hva synses du om at Forskningsrådet er redd for at konkurransen blir enda tøffere?

– Hvis det begynner å krype ned på single digit, så sier det seg selv, da blir det enda verre.

Bekymret for instituttsektoren

Han tror dette kommer til å gå ekstra utover instituttene, som får mindre statsstøtte enn utdanningsinstitusjonene.

– Universitetene kommer mer og mer på banen, fordi de også må skaffe seg midler. Instituttsektoren blir presset av at universitets- og høyskolesektoren tar mer av kaka. Men de har sine grunnmidler dekket, instituttsektoren har ikke det i det hele tatt, sier Kaltenborn.

Også Bengt Andersen kan fortelle at tilværelsen som oppdragsforsker ikke alltid er like lystig:

– Hvis innvilgelsesprosenten blir enda lavere, så blir det enda mindre penger til å drive med god forskning for sånne steder som oss. Det er som en boksekamp, der man får stadig flere tekniske knockouter.

Jonas Stein i Akademiet for yngre forskere er på sin side bekymret for den yngre gruppen forskere:

– Jeg vil på vegne av alle de yngre forskerne, som ofte sitter i midlertidig stillinger og er helt avhengig av prosjektmidler for å få i gang sine forskerkarrierer, be Forskningsrådet om å spare unge forskertalenter.

Forskningsrådet: Forskerprosjektene går som planlagt

Men ifølge Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet, er det ingen grunn til bekymring for dem som har lagt planer for februarutlysningen.

– Det er ingen endring i planene for forskerprosjekt-utlysningene i februar. Forskerne trenger ikke være bekymret over dette, skriver hun i en e-post.

– Hva betyr finansieringen av Fellesløftet for utlysningene i februar?

– Fellesløftet går som planlagt, og prosjektene vil få informasjon om dette. Forskningsrådet er i prosess med å finne finansieringsmuligheter innenfor tildelte midler, i tett dialog med Kunnskapsdepartementet. Departementet vil ta endelig stilling til forslag til finansieringsplanen i tildelingsbrevet til oss.

  • Les også: