Horisont Europa

Hvilke problemer skal forskerne løse i fremtiden? Det skal disse to være med på å bestemme.

Av Julia Loge

Publisert 12. august 2019

Nå skal EU definere sine nye forskningsmål. To norske eksperter sitter ved roret.

30. juli la EU-kommisjonen fram hvilke forskere som skal definere de fem «månelandingene» som EU skal oppnå innen 2027 gjennom sitt neste rammeprogram for forskning, Horisont Europa.

Innen utgangen av året skal panelene finne konkrete mål for forskning på kreft, klimakrisen, sunne hav, klimanøytrale byer og sunn jord og mat.

2100 eksperter søkte om å få sitte i gruppene, og nå har EU valgt ut 15 personer til hver gruppe.

Av disse er det to norske. I klimaforskningsgruppen sitter førsteamanuensis Per Espen Stoknes fra Handelshøyskolen BI. I kreftgruppen sitter Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel. Ryel er jurist, tidligere likestillingsombud, statssekretær og nestleder i Oslo Arbeiderparti. Stoknes leder BIs senter for grønn vekst og er Miljøpartiet de Grønnes første vararepresentant til Stortinget, som betyr at han har møtt som stortingsrepresentant 213 dager siden valget i 2017.

– Uredd tilnærming

Det samlede budsjettet for Horisont Europa, EUs forskningsprogram i årene 2020 til 2027, er foreslått til 94 milliarder euro og om lag halvparten skal brukes på de fem «månelandingene».

– EU viser seg ganske uredd ved å ta i bruk denne månelandingstilnærmingen til forskning og utvikling. I stedet for å sitte passivt og evaluere innkomne forslag, vil de ta en aktiv og pådrivende rolle, si at vi vet hvor vi skal, da må vi innrette forskningen i den retningen, sier Per Espen Stoknes til Forskerforum.

Opptatt av fornybar energi

Hver månelanding er øremerket mellom én og to milliarder euro totalt, og dermed er det mange som vil kjempe for å få inn sine spesialfelt.

– Ett av mine faglige inngangspunkter, eller kampsaker om du vil, er hvordan får vi skrudd opp investeringer og kommersialisering i fornybar til det tredobbelte og hvilken kunnskap er det som trengs for å lykkes med det, sier Stoknes.

Han mener at én av grunnene til at EU valgte ham, kan være at han har jobbet med klimakommunikasjon og adferdsøkonomi, altså hvordan forskerne skal få med seg forbrukerne. Det er også et punkt som EU-kommisjonær Carlos Monedas understreker:

– Jeg er sikker på at disse førsteklasses ekspertene vil bidra til å gjøre månelandingene til en suksess, inspirere innbyggerne og vise dem hva Europa, forskning og utvikling, kan gjøre med tingene som angår dem mest, sier Monedas i en uttalelse.

Les også: