Horisont Europa:

EU vil kurere barnekreft

Av Julia Loge

Publisert 24. oktober 2018

EU planlegger fem store «månelandinger» for sitt neste rammeprogram for forskning.

Horisont Europa er EUs neste rammeprogram for forskning, fra 2021 til 2027. Nå har EU-kommisjonen presentert detaljer for opp mot halvparten av programmets totale budsjett på 94,1 milliard euro, skriver Science Business.

– Ingen kan være misfornøyd med at forskning på barnekreft er prioritert, og her har Norge gode miljøer som kommer til å tilpasse seg, så det er bare spennende, sier Forskningsrådets områdedirektør for internasjonalisering, Kristin Danielsen.

EU-kommisjonen har sagt at rammeprogrammet skal fokusere på å løse noen store samfunnsproblemer, og har jobbet med å konkretisere og avgrense hvilke. Forrige uke kunne Carlos Moedas presentere de fem «månelandingene»:

  • Digitalisering: Bygge den første universelle kvante-datamaskinen
  • Helse: Kurere barnekreft
  • Miljø: Plastfrie hav og elver
  • Miljø: Skape de første CO2-nøytrale byene med ren luft
  • Mat og landbruk: Gjenopprette jordhelse

De utvalgte målsetningene passer godt med de fire temaene som Norge ba om, ifølge Danielsen. De fire temaene var hav, fornybar energi, sikre og inkluderende samfunn og digitalisering, og det er kun samfunnssikkerhet som ikke er innenfor EU-kommisjonens liste.

– Jeg tror vi skal være veldig fornøyd med at det er sånn som det er, sier Danielsen til Forskerforum.

Politikerne overtar

Kristin Danielsen, internasjonal direktør i Forskningsrådet

Kristin Danielsen, internasjonal direktør i Forskningsrådet, mener EU-kommisjonens forslag passer godt med norske ønsker. Foto: Forskningsrådet

EU-kommisjonen åpner for at det kan komme nye målsetninger i løpet av rammeperioden, men det kan også komme endringer før det, for presentasjonen for medlemslandenes forskningsministre er starten på den politiske prosessen. Hver månelanding er øremerket mellom én og to milliarder euro totalt, og dermed er det mange som vil kjempe for å få inn sine spesialfelt.

Danielsen sier at hennes magefølelse er at det kommer til å bli endringer. Det kan være at kunnskapsministrene iEU synes kommisjonen har gått litt langt og detaljert til verks og vil ha større muligheter til å dra inn EUs borgere.

Samtidig mener Danielsen at hav kommer til å bestå på grunn av den store oppmerksomheten plast i havene har fått, og hun tror også smarte byer vil bli værende på listen.

– Ingen kan være misfornøyd med at forskning på barnekreft er prioritert, og her har Norge gode miljøer som kommer til å tilpasse seg, så det er bare spennende, sier Danielsen.

Danielsen forteller at hvis et tema flyttes fra de store målsetningene, kan det komme inn som prioriteringer i selve rammeprogrammet, eller i samarbeidene mellom landene og kommisjonen.

– Da er det mindre kontroversielt å gjøre noe med det, sier Danielsen.

Lite nytt i partnerskapene

Den andre store bolken av budsjettet for Horisont Europa som ble presentert forrige uke, er ordningen for partnerskap mellom forskning og andre deler av samfunnet, spesielt industrien. Dette utgjør mellom 30 og 40 prosent av totalbudsjettet.

I dagens rammeprogram, Horisont 2020, er det 19 partnerskap for framtidsindustrier, og disse blir innsnevret, men i stor grad videreført i 10 nye partnerskap.

– Jeg er forbauset over at de ikke åpner for mer nytenkning der, men jeg forstår at det har tatt tid å få på plass de partnerskapene med mye industrideltakelse. Men det er slettens ikke noen skivebom fra kommisjonen, langt i fra, sier Danielsen.

Partnerskapene er viktige for Forskningsrådet, fordi de går inn med norske midler i utlysningene, som så fordeles til norske aktører som deltar i europeiske samarbeid. Til slutt ønsker Danielsen å oppfordre norske forskere til å bruke sine nettverk til å påvirke prosessen videre.

  • Les også: