Kritikk | Bokanmeldelse
På mange måter utgir denne boken seg for å være noe den ikke er: Thomas Dahl, professor i organisasjon og ledelse ved NTNU, skriver at «Formålet med boka er å bidra til at profesjonelle yrkesutøvere, spesielt de som i sitt virke forholder seg til enkeltmennesker, ivaretar og utvikler sin profesjonalitet.» Rett nok har boken en innledning der både profesjonsyrkene og «kunnskapingen» diskuteres i generelle termer, og en avslutning med normative utsagn av typen «Er du en profesjonell som jobber med mennesker, se mennesket!».
Ikke til forkleinelse for disse noble læresetningene: Etter min oppfatning har Dahl i stedet skrevet en glitrende bok om statistikkens mentalitetshistorie – fra Aristoteles til Kahneman, fra observasjon til kunstig intelligens. Den ideelle leser er den som jobber med statistikk eller kunstig intelligens. Inngående kjennskap statistikk er kanskje ikke påkrevd – men for å få fullt utbytte av boken hjelper det nok. Hvis man jevnlig har omgang med statistiske begreper som p-verdier, Bayes’ teoremer eller Shannon-entropi, og enten er nysgjerrig på eller helt uvitende om den mentalhistoriske bakgrunnen for utviklingen av ulike former for statistikk, så er denne boken svært opplysende. Den vil fungere som et viktig supplement for alle som studerer eller bruker statistikk fordi den forteller historien ikke gjennom de vante formlene i statistikk-håndboken, men som en «form for kunnskapsarkeologi», som forfatteren selv påpeker: «Formålet er å vise hvilke typer kunnskap som ulike former for kunnskaping åpner opp for, og eventuelt stenger for.» Med solid fotfeste i moderne fransk kritisk filosofi – som grovt oppsummert forsøker å avdekke skjulte tankestrukturer, vitenskapelige begrepers politiske og sosiale beveggrunner – gir Dahl en original og svært lesbar gjennomgang av de viktigste hendelsene og utviklingstrekkene i statistikkens historie.
Boken er i hovedtrekk delt i tre større deler som omhandler «telle»-statistikk, sannsynlighetsberegnende statistikk og kunstig intelligens. På dyktig vis viser Dahl oss hvordan ulike statistiske konsepter henger nøye sammen med politiske, samfunnsmessige og filosofiske utfordringer. For eksempel hvordan den moderne statistikken om mennesket – med sine standardavvik og gjennomsnitt – er intimt bundet sammen med eugenikken: rasehygiene-tekningen. Jeg vil gjette på at de fleste som jobber med kjente statistiske konsepter som normalvariasjon eller standardavvik sjelden har reflektert over hvilket menneskesyn som lå til grunn for statistikken. Like interessant er refleksjonene om den kunstige intelligensens begrensninger, altså hva maskiner kan og ikke kan gjøre. For de som er opptatt av maskinlæring og nevrale nettverk kan boken gi noen viktige tenkepunkter hva angår både etiske og praktiske handlingsrom.
Som statistiske ideal er Florence Nightingale, som brukte statistikk «til å underbygge og tydeliggjøre forhold ved menneskers liv», en gjennomgangsfigur i boken. Og det er også essensen i Dahls bok: Det er ikke statistikken som avgjør hva mennesket er, men mennesket som avgjør hva statistikken er, eller for å oppsummere det med et sitat fra Nightingale som ikke står i boken: «Manipulate no data nor results. Promote ethical uses of statistics. Only train models you understand. Don’t promote Eugenics.»
Les også:
