«En god museumsmelding – oppfølgingen avgjør hvor god den er»

«En god museumsmelding – oppfølgingen avgjør hvor god den er»

Av Håkon Glørstad, direktør ved Kulturhistorisk museum, Brit Lisa Skjelkvåle, direktør ved Naturhistorisk museum og Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo

Publisert 16. juni 2021

Kulturdepartementet la i mars fram ny stortingsmelding om museene i Norge. Universitetet i Oslo (UiO) mener at dette er en god og framsynt museumsmelding.

Kulturdepartementet la i mars fram ny stortingsmelding om museene i Norge. Universitetet i Oslo (UiO) mener at dette er en god og framsynt museumsmelding. Vi vil særlig berømme departementet for å framheve betydningen av et tettere samarbeid mellom museumssektoren og universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) med tanke på langsiktig rekruttering og kompetanseheving.

Kulturdepartementet understreker betydningen av forskning med god vitenskapelig kvalitet ved museene. Vi er positive til at regjeringen vil styrke forskningen ved museene ved å se museumspolitikken og forskningspolitikken i sammenheng, og tilrettelegge for langsiktige samarbeidsrelasjoner mellom de to sektorene. Det er avgjørende at samarbeidsrelasjonene som etableres, er av gjensidig interesse. Vektlegging av kvalitet og høy standard for forskningssamarbeidet er etter vår oppfatning en forutsetning for å lykkes med dette. Prioritering av konsoliderte museer med klare planer og ambisjoner for forskning er, slik vi ser det, avgjørende.

Annonse

God vitenskapelig kvalitet

Meldingen foreslår å fase stipendiatstillinger inn på museene og at stipendiatene knyttes til forskerskoler og forskningsmiljøer ved universitetene. Museumsforankret forskning er ikke forskjellig fra annen forskning, slik at når forskermiljøene er små og sårbare, bør ph.d.-utdanningen ta sikte på å integrere stipendiatene i forskerskoler. Større forsknings- og utdanningsmiljøer, som vektlegger internasjonal forskningsstandard, sikrer kvalitet og åpner dørene til store forskningsmiljøer og -nettverk. Her har UiO klare fortrinn. Våre universitetsmuseer (Kulturhistorisk museum og Naturhistorisk museum) har svært god erfaring med samarbeid med fakultetene om forskning og doktorgradsutdanning, og Kulturdepartementets initiativ bør dra veksler på denne erfaringen.

Det er positivt at det foreslås å etablere en søknadsordning for finansiering av forskning ved museene som legger samarbeid mellom museumssektoren og UH-sektoren til grunn. Det er viktig å ha de samme kvalitetskravene for vurdering av slike prosjekter som for UH-sektoren for øvrig. Slike krav er ikke til hinder for forskningsarbeid med et fokus på bruk og utvikling av museumssamlinger eller arkivmateriale. Tvert imot vil et slikt grep sikre interessen for å integrere museumssamlingene i langsiktig forskning på tvers av de to sektorene, og tilgjengeliggjøre et rikt kildemateriale for både forskere og allmenhet. Igjen kan universitetsmuseene tjene som gode eksempler. Ikke minst har Forskningsrådets evalueringer av norsk forskning vist styrken og kraften i universitetsmuseenes forskning.

Deling av data

Meldingen fremhever med rette betydningen av tilgang til museumssamlinger gjennom standarder for åpne data. Meldingen vektlegger også fellesløsninger og samkjøring av databaser og datasett på tvers av sektorgrenser. Bedre koordinering av innsatsen i regi av Klima- og miljødepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet er velkommen. Universitetenes databaser og e-infrastruktur er et viktig bidrag til en slik samkjøring. Digitaliseringen åpner opp samlingene for innovativ forskning gjennom for eksempel citizen science (folkeforskning). Eksempler på dette er å studere arkivmateriale eller kunstig intelligens, eller naturens tilpasninger til endringen fra den industrielle revolusjonen til de raske klimaendringene vi observerer i dag.

Kulturminner og kulturmiljø

Meldingen påpeker, helt korrekt, at museumspolitikken er et uttrykk for hvilke ambisjoner regjeringen har for samfunnsutviklingen i stort. Perspektivet styrker relevansen av meldingens kobling av museumssektoren og UH-sektoren. Betydningen av de internasjonale konvensjonene om kulturminne- og kulturmiljøvern som Norge har sluttet seg til, behandles i meldingen. Vi oppfordrer regjeringen til å ratifisere Europarådets Nikosiakonvensjon (2017), som er viktig for effektiv bekjempelse av kulturminnekriminalitet. Vi oppfordrer videre regjeringen til å sikre tett samarbeid mellom Klima- og miljødepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet når ny kulturmiljølov skal utarbeides. De relevante internasjonale konvensjonene som Norge har sluttet seg til, bør innarbeides i den reviderte loven. Tett samarbeid med aktuelle faginstitusjoner bør selvfølgelig også ligge til grunn for lovarbeidet.

Det er positivt at meldingen gjennomgående erkjenner utfordringene som ligger i at departementene har delt forvaltningen av ulike typer kulturminner mellom seg, og at økt samhandling og koordinering på kulturarvsfeltet er et uttalt mål. Opprettelsen av et kulturarvforum er et tiltak som kan bidra til å avhjelpe utfordringene med denne oppdelingen i ulike ansvarsområder underlagt (minst) tre departementer. Et slikt kulturarvsforum må sikres bred deltakelse som inkluderer universitetene og deres museer.

Trenger marinarkeologi

Vi støtter regjeringens ønske om en helhetlig forvaltning av arkeologiske kulturminner under vann og skipsfunn og slutter oss til grepet med å gjenoppta dialogen fra 2016 mellom Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet for å lykkes med dette. Vi vil påpeke betydningen av å etablere store og livskraftige fagmiljøer innen marinarkeologi og deler oppfatningen om at dette forutsetter tett samspill mellom forvaltning, forskning og utdanning. Per i dag finnes ikke et marinarkeologisk utdanningstilbud i Norge, og de nordiske landene sliter med å etablere en slik utdanning fordi det er utstyrs- og ressurskrevende. Resonnementene som Kulturdepartementet legger til grunn for tett samarbeid mellom museene og UH-sektoren der langsiktig rekruttering og fagutvikling er ivaretatt, bør også ligge til grunn for den videre behandlingen av marinarkeologiens framtid i Norge. Vi vil i denne sammenhengen påpeke potensialet for å nå disse målene i samarbeid på tvers av de nordiske eller europeiske landene. Den nyetablerte Circle U.-alliansen for utdanning mellom forskningsintensive universitet i Europa kan for eksempel være en god plattform for å sikre utdanning og rekruttering innen det marinarkeologiske feltet – her gjerne i samarbeid med de universitetsmuseene som allerede har etablert marinarkeologisk kompetanse.

I sum tydeliggjør museumsmeldingen bredden og kompleksiteten i kontaktflatene mellom museumssektoren og UH-sektoren. For å innfri meldingens ambisjoner om økt interaksjon og synergier, bør UH-sektorens breddeforskningsinstitusjoner spille en sentral rolle i videre dialog og oppfølging.

Les også: