Av Jorunn Jernsletten Ingeborg Hjorth Mattias Ekman Harald Høiback (Seksjon for forskning, Norges Museumsforbund)
Publisert 9. april 2021 kl. 14:17
Noen får det de ønsker seg, mens andre blir skuffet. For oss i fagseksjonen for forskning i Norges Museumsforbund er det veldig positivt at den nye museumsmeldingen «Musea i samfunnet — Tillit, ting og tid» utvetydig slår fast at museene er kunnskapsinstitusjoner, som skal drive med «forsking og vitskapleg fundert kunnskapsarbeid» også i framtida.
Det er flott at forskning trekkes frem innenfor de ulike områdene av meldinga, også nært knyttet til formidling og samlingsforvaltning. Slik poengteres betydningen av at museene ser sine ulike oppgaver i sammenheng.
Museumsmeldingen legger også stor vekt på samarbeid, både innenfor museumsfeltet og med eksterne partnere. Det er bra. Men når det gjelder forskning, virker det som man har låst seg fast i et ønske om å begrense samarbeidet til å gjelde utelukkende med universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren), basert på økonomiske insentiver. Vi har i en kronikk, publisert i Museumsnytt, Khrono og Forskerforum (hhv. den 19., 20. og 22. oktober 2020) påpekt at det er utilfredsstillende med ordninger som utelukker mulighetene for at museer finansiert av Kulturdepartementet (KUD) kan søke om øremerkede midler til museumsforskning uten å inngå allianser med UH-sektoren. Det vil ikke forbedre statusen til museene som selvstendige forskningsinstitusjoner.
Meldingen legger til grunn at KUD-museenes (museer under Kulturdepartementet) forskningsinnsats kun kan styrkes på denne måten, og viser til at den generelle økningen i ressurser til museene har gitt liten økning i forskningsaktiviteten. Da ser den bort fra at de fleste forskningsprosjekter, også innenfor UH-sektoren, foregår ved ekstern finansiering, fortrinnsvis fra Forskningsrådet. Det er en type finansiering som de fleste KUD-museer ikke kan søke om ettersom de ikke er akkrediterte som forskningsinstitusjoner. Hvordan skal man sikre at en pengepott øremerket museumsforskning skal øke forskningen i disse museene? Det ligger en føring i at UH-sektoren, som har spesialkompetanse
på søknader til forskningsrådet, nå må alliere seg med museene for å få tilgang til disse forskningsmidlene. Det vi er bekymret for er hvorvidt dette skaper likeverdige partnerskap. Hvordan unngår vi at museene kun blir alibier eller kasus for de etablerte forskningsinstitusjonene?
Det er verd å se nærmere på om det kan være andre forhold enn manglende UH-samarbeid som hindrer museumsansatte i å forske. I en kronikk i Forskerforum har Thomas M. Walle, Elisabeth S. Koren og Mattias Ekman påpekt at tilgangen til vitenskapelige bibliotekressurser er nærmest fraværende for de fleste museumsansatte. Dette tar meldingen særskilt opp som et forhold som må løses, noe som vi oppfatter er et skritt i riktig retning. Vi vil oppfordre til å gi denne utfordringen særlig oppmerksomhet framover. For at forskere i museene skal kunne bidra til kunnskapsproduksjon på lik linje med andre forskere, og etter samme kvalitetskriterier, er det avgjørende at de har tilgang på de verktøy forskere trenger.
Det er positivt at Kulturdepartementet vil prioritere å «fasa inn eit titals stipendiatstillingar til museumsforsking og knyta desse til ein eller fleire forskarskular for museumsforsking». Bruken av termen «museumsforsking» er imidlertid tvetydig. Den kan enten vise til forskning på museer og museale praksiser (ofte kalt museologi eller museumsstudier) utført av forskere ansatt i UH-sektoren eller på museene, eller til forskning utført av museumsansatte i museer innenfor en rekke fagfelter (jf. utredningen av begrepet i Vilje til forskning – museumsforskning i Norge i det 21. århundre, s. 15-6, pkt. 2.4).
Museologisk forskerutdanning, enten den utføres i museene eller på universitetene, knyttes naturlig nok til museologiske forskningsmiljøer i UH-sektoren, og gjerne i samarbeid med seniorforskere i museene. Stipendiater i andre felt enn museologi, enten det er innen kunsthistorie,
pedagogikk eller geologi, må derimot knyttes til forskerutdanning i respektive fagfelt. Den tvetydige formuleringen gjør at vi frykter at stipendiatordningen snarere kan komme til å styrke UH-sektorens forskning på museene enn forskningen i museene.
Det er viktig at de små, men voksende forskermiljøene som er distribuert på KUD-museene styrkes med stipendiatordninger i tillegg til forskningsmidler for forskere. Stipendiater, som vil ha et bein i hver sektor, vil kunne bidra til en vitalisering av forskning og forskningsinfrastruktur i museene, og nødvendige koblinger med UH-sektoren på flere nivåer kan etableres og vedlikeholdes. Slik kan forskningen i museene integreres i et større forskningssamfunn.
Flere års arbeid har nå resultert i tilgang til registrering i Cristin-databasen for museumsansatte, et viktig steg for å synliggjøre forskningen som foregår i museene. Men poengene over viser at det er en
lang vei å gå før museumsansatte og ansatte i UH-sektoren er likeverdige partnere når det kommer til vilkår for forskning. Et ensidig fokus på at samarbeid med UH-sektoren er det som skal til for å løfte forskningen i museene, kan i verste fall forsterke skjevheten i stedet for å jevne den ut.
For mange museer er de mest interessante samarbeidspartnerne ikke å finne i de norske UHmiljøene, men i miljøer utenfor landets grenser. Ved siden av behovet for bedre å integrere museenes forskning i en større forskningskontekst, har museene også behov for å gå sammen og
utvikle kunnskap og modeller for best practice som både bygger på og styrker museenes øvrige virksomhet (formidling og samlingsforvaltning).
For å kunne løfte museumsforskningen og utvikle nye, gode modeller, trenger museene frihet til å velge samarbeidspartnere, ut ifra både museums- og forskningsfaglige hensyn. Styrkingen av forskningsinfrastrukturen i KUD-museene bør går hånd i hånd med en forsterket samhandling med høyskoler og universitet.
Vi føler et stort ansvar som kunnskapsleverandører i en sektor som får stadig flere roller å fylle. Vi håper satsningen som bebudes i museumsmeldingen vil bygge på den kompetanse som allerede er bygd opp i museene, og gi museumsansatte reelle arbeidsvilkår for å videreutvikle sin kunnskapsproduksjon i samarbeid med UH-sektoren, som likeverdige partnere med samme tilgang til forskningsfinansiering, bibliotekressurser og registreringssystemer, som kan synliggjøre den vitenskapelige kunnskapsbygning som skjer i KUD-museene.
Les også: