En gruppe forskere ba regjeringen redusere «reell midlertidighet». Slik svarer statssekretæren.
LUKK
Annonse
Annonse

En gruppe forskere ba regjeringen redusere «reell midlertidighet». Slik svarer statssekretæren.

Av Lina Christensen

Publisert 3. mars 2022

Stillingskategorien som ofte kalles «faste midlertidige» skal også under lupen, sier statssekretær Oddmund Hoel.

I slutten av februar tok en gruppe forskere ved NTNU initiativ til et opprop mot midlertidighet i akademia.

De krever «reell nedgang» i midlertidigheten. Med det mener de nedgang i såkalte «faste midlertidige», det vil si forskere som har fast kontrakt på papiret, men som likevel er avhengig av å hente inn eksterne midler for å beholde jobben. Når midlene tar slutt, risikerer de å bli sagt opp, slik NTNU-forsker Ingrid Eftedal opplevde.

Annonse

Hun var syk og fikk ikke søkt om forskningspenger. Derfor ligger hun an til å miste forskerjobben.

Oppropet er også sendt som brev til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp). For øyeblikket har 290 personer signert.

Alle stillingstyper skal under lupen

– Oppropet viser hvor mange negative sider mye midlertidighet har, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Hoel (Sp).

I dag er andelen midlertidige ved statlige universiteter og høyskoler på rundt 14 prosent, hvis man ikke medregner ph.d.-er og postdoktorer. Regjeringen har vært tydelige på at midlertidigheten i akademia må ned på nivå med arbeidslivet ellers, altså på rundt åtte prosent. Hoel sier at det er naturlig å inkludere «faste midlertidige» i dette arbeidet.

– Alle stillingskategorier må under lupen, da er det også naturlig å se på faste midlertidige.

– Nå har vi bedt universiteter og høyskoler om å redusere midlertidigheten. Da legger vi til grunn at de tar fatt på alle stillingskategorier.

Noe å lære av instituttsektoren

Stortingsrepresentant for Rødt Hege Bae Nyholt har også spurt regjeringen om hva de akter å gjøre med de faste midlertidige:

«Midlertidige stillinger benyttes særlig når det ansettes i eksternfinansierte prosjekter. Det skal ikke alltid være nødvendig, og her har universiteter og høyskoler noe å lære av instituttsektoren. Det er viktig at institusjonene jobber systematisk med bemanningsplanlegging og vurderer ulike virkemidler for å sikre mer stabile arbeidsvilkår for den enkelte, bl.a. ved å se på andre muligheter ved institusjonen når ett prosjekt eller oppdrag opphører» skriver statsråd Borten Moe i sitt svar.

Kan komme innskrenkninger i loven

Statssekretær Hoel advarer institusjonene om at det kan komme konsekvenser hvis de ikke følger opp instruksen om å redusere midlertidigheten.

– Vi er i gang med å revidere universitets- og høyskoleloven. Det skal vi bruke særlig det neste året på. Hvis vi ikke ser rask bedring, så vil vi se på muligheten for å stramme inn loven eller forskrifter, sier Hoel.

– Er du enig i at midlertidige ansettelser i akademia skjules under kategorien «fast ekstern ansatt», slik forskerne i oppropet hevder?

– Ja, jeg forstår i hvert fall veldig godt synspunktet . Det ser jo ut som en litt pussig ordsammentstilling.

Regjeringen har sagt at midlertidigheten i akademia skyldes en ledelseskultur.

– Det er i alle fall lite opplagt for oss hvorfor det er høyere andel midlertidighet blant teknisk- administrativt ansatte enn i resten av arbeidslivet. Derfor tror vi dette har med en kultur å gjøre, som gjør at mange lett tyr til midlertidige stillinger.

Relevant å se på finansieringsordningene

Initiativtakerne bak oppropet hevder imidlertid at det handler om hvordan forskningen finansieres. 17. mars legger et utvalg fram sine anbefalinger om finansieringen av forskning og høyere utdanning. Statssekretæren utelukker ikke at det er aktuelt å endre på finansieringen av forskning.

– Når finansieringsutvalget kommer med rapporten, må det være et viktig utgangspunkt for å se hvordan finansieringssystemet kan være med på å stimulere til midlertidighet. Der har vi ingen forhåndskonklusjoner. Men i debatten om finansieringssystemet vil vi hilse velkommen at midlertidighet blir løftet inn som et element i debatten og høringsrunden.

Ikke så enkelt som at alle stillinger kan være faste

Det kan bidra til mer innsikt i sammenhengen mellom finansieringsordninger og midlertidighetsproblematikken, sier statssekretæren.

– En del av det vi må se nærmere på, er om dette er en av flere ting som skaper midlertidighet, sier han før han legger til:

– Men dette er en sektor som til dels lever av prosjektfinansiering, så det er ikke så enkelt å bare si at alle stillinger skal være faste. Det må finnes ordninger som tar vare på konkurransebaserte prosjektutlysninger, men som samtidig får ned midlertidigheten. Forholdet mellom grunnfinansiering og konkurransebaserte tildelinger er selvsagt en faktor som er høyst relevant å se på.

– Hvem har ansvaret for å redusere midlertidigheten?

– Det er institusjonene som har ansvaret for tilsettingspolitikken. Ansvaret ligger hos institusjonsledelsen.

– Er det aktuelt å finansiere en større andel av aktiviteten over ordinære budsjetter?

– Det er ikke noe jeg vil utelukke. Forholdet mellom de ulike finansieringstypene er noe vi må se samlet på i arbeidet med finansieringsutvalget og budsjettarbeid framover. Men jeg vil ikke foregripe noe som helst nå. Vi er nødt til å gå grundigere gjennom det.

  • Les mer: