Publisert 15. april 2020 kl. 08:58
Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) er bekymret for forskningsinstituttenes kapasitet til å forske på omstilling mens koronaviruset herjer. Forskerforbundet er enig og mener at en krisepakke er mer samfunnsnyttig enn at forskere permitteres. Norske forskningsinstitutter finansieres i stor grad gjennom samarbeidsprosjekter med næringslivet og offentlige virksomheter, og har lavere grunnfinansiering enn det universiteter og høgskoler har. Men når næringslivet og det offentlige reduserer sin aktivitet, begrenser dette instituttenes arbeid. Dette har blant annet ført til at Fafo, Sintef og Norce har sendt ut permitteringsvarsler til ansatte.
– Koronaviruset betyr redusert forskningsaktivitet. Vi ser det allerede med en del permitteringer. Som i andre bransjer, så er det fare for at permitteringene vil fortsette å øke, sier daglig leder i FFA, Agnes Landstad, til Forskerforum og fortsetter:
– Men det kritiske er svekket omstillings- og kunnskapskapasitet i samfunnet, som gjør at vi stiller med et helt annet driv når samfunnet skal i gang igjen. Dette gjelder primært næringslivet, men også offentlig sektor. Vi var i full gang med omstillingsarbeidet da dette skjedde, med forskning på teknologi, digitalisering og klima og miljø. De prosessene må jo fortsette. Da er det synd å bygge ned kapasiteten. Da får vi et dårligere utgangspunkt i etterkant, sier hun.
FFA er en bransjeforening for forskningsinstitutter som er tilknyttet arbeidsgiverorganisasjonen Abelia og organiserer 32 norske forskningsinstitutter. Bransjeforeningen sendte i går innspill til Finansdepartementet med mål om å øke oppmerksomheten rundt forskningsinstituttenes situasjon i revidert statsbudsjett, som legges fram 12. mai.
– Vi jobber for å få oppmerksomhet på forskningsinstitusjonenes situasjon, og ikke minst kapasitet, som må brukes best mulig i denne fasen. Like mye som det er en krisepakke for instituttsektoren, så er det en krisepakke for å ikke miste omstillingskapasiteten i denne fasen. Vi må sørge for å opprettholde forskningsaktiviteten. Det er mer et aktivitetsfremmende forslag enn kun ivaretagelse av instituttene, sier Landstad.
FFA foreslår følgende ekstraordinære økning i instituttenes grunnfinansiering for 2020:
Forslaget om en ekstraordinær grunnbevilgning på om lag 700 millioner kroner for 2020, er i tråd med Forskningsrådets ønske, som er i dialog med Kunnskapsdepartementet om eventuelle tiltak for forskningssektoren.
– Det er ganske stort trykk, har for eksempel områdedirektør i Forskningsrådet, Kristin Danielsen, uttalt til NTB og forskning.no.
– Det er en ond sirkel. Én ting er at vi skal prøve å opprettholde forskerarbeidsplassene rundt om i landet. Det er et selvstendig mål. Men disse menneskene holder også på med framtidas næringsliv, sier hun til nettavisen.
Landstad forteller at FFAs forslag om økt grunnbevilgning er todelt: Utnyttelse av forskningsinstituttenes frigjorte kapasitet til å forske på krisesituasjonen og forberedelser som gjør at de kommer raskt i gang etter at pandemien har avtatt.
– Vi foreslår en ekstraordinær grunnbevilgning til å opprettholde kapasiteten, slik at kapasiteten kan brukes aktivt til å forske under pandemien, for å bidra med kunnskap i fasen vi er i og for å bruke kunnskapen til å forberede oss på senere kritiske situasjoner. Det andre er å forberede til oppstart igjen. Vi må være best mulig rustet til perioden etter at dette er over. Forsknings- og innovasjonsaktivteten kan ikke legges på is, slik at næringslivet får et dårligere utgangspunkt når dette er over, sier Landstad.
Også Forskerforbundet mener midlene til de uavhengige forskningsinstituttene bør økes. Fagforeningen tar til orde for en krisebevilgning som bidrar til å opprettholde forskningsaktiviteten og hindrer at forskere permitteres.
– Vi støtter veldig forslaget om krav til krisepakke til instituttene. Forskningsinstituttene er avgjørende for forskning på omstilling og innovasjon, og kan både gi bidrag til lokalt og regionalt næringsliv og til kommunal sektor. Det er klart at en statlig krisebevilgning er en mye bedre samfunnsinvestering enn at en stor andel av forskerne permitteres. En tilleggsutfordring er at mange lever av anvendt forskning, og er avhengig av tett interaksjon med samarbeidspartnere og informanter. Men nå er det vanskelig for mange å opprettholde den vanlige aktiviteten fordi mye annet er lagt på is rundt dem, sier leder i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind.
Det er ikke første gang Forskerforbundet har foreslått å øke instituttsektorens grunnbevilgning. Ifølge både Lind og Landstad, har norske forskningsinstitutter lavere basisfinansiering enn det tilsvarende institutter i Europa får fra sine myndigheter.
– Vi har ikke bare tatt til orde for dette nå, vi har vært opptatt av å øke basisbevilgningene til norske forskningsinstitutter i lang tid. Ettersom bevilgningen er for lav til at potensialet for samfunnsnytten utnyttes godt nok, har vi flere ganger spilt inn til statsbudsjetter om å utarbeide en opptrappingsplan for å øke grunnbevilgningen til et nivå på linje med internasjonale forskningsinstitutter, som de konkurrerer med. Det øker mulighetene til langsiktig planlegging og gir bedre handlingsrom, også til å forske på temaer der det er lite betalingsvilje, sier Lind.
Forskerforbundet er spesielt opptatt av situasjonen til stipendiater og postdoktorer som får problemer når prosjekter blir forsinket. Dette kan særlig ramme forskere i rekrutteringsstillinger i instituttsektoren, som ofte finansieres eksternt. Fagforeningen mener det er positivt når enkeltinstitusjonene kommer med tiltak for egne ansatte, men etterspør nasjonale retningslinjer som ivaretar alle på en god måte.
– Stipendiater og postdoktorer i instituttsektoren lønnes ofte via eksternt finansierte prosjekter, men det kommer jo an på. Det koker ned til hvor regningen havnet. Hvis det blir en løsning der Forskningsrådet kommer med tilleggsbevilgninger, kan det trygge instituttsektoren. Men hvis det forventes at institusjonen skal ta regningen selv, vil dette vil dette bli ekstra vanskelig for instituttsektoren som har lavere basisbevilgning enn høgskoler og universiteter, sier Lind.
Instituttsektoren finansieres via Forskningsrådet gjennom grunnbevilgninger fra fire ulike departementer: Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Etter at koronarestriksjonene ble innført i midten av mars, har FFA flere ganger påpekt overfor departementene viktigheten av å ivareta forskningsaktiviteten.
– Vi vil også minne departementene på deres ansvar for å ivareta forskningen innenfor deres områder. Flere forskningsinstitutter opplever nå at departementer omdisponerer ressursene, sier Agnes Landstad.
Nina Sandberg (Ap) er medlem av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Hun mener norsk forskning går gjennom en krise med ukjente konsekvenser.
– Jeg forventer at regjeringen i samråd med Forskningsrådet og sektoren ellers, sørger for at også forskningen omfattes av målrettede virkemidler. Ikke minst er det viktig at regjeringen ser at en svekkelse av oppdragsbasert næringsrettet forskning, vil være dobbelt uheldig: Forskning er både avgjørende for at Norge skal evne å håndtere konsekvensene av krisen, og for at vi skal omstille oss og reetablere samfunnet etter krisen. Den jobben starter nå, skriver Sandberg i en e-post.
– I første omgang er det det viktig med tiltak som virker raskt, slik at ikke de negative følgene i kjølvannet av pandemien blir unødvendig store. Men krisen aktualiserer også behovet for målrettet satsing på forsking for mer innovasjon og omstilling i både privat og offentlig sektor. Da trenger vi kunnskapsmiljøene våre, og her savner jeg mer målrettede grep fra regjeringen.
Senterpartiet foreslo blant annet 15 millioner kroner til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter i alternativt statsbudsjett for 2020.
– Vi ser at den aktuelle situasjonen forsterker de økonomiske utfordringene instituttene har, siden en stor del av oppdragsvirksomheten kommer fra næringslivet og det offentlige. Vi vil vurdere å spille dette inn til revidert nasjonalbudsjett, skriver vararepresentant i utdannings- og forskningskomiteen, Aud Hove, i en e-post.
Oppdatert med kommentarer fra politikere.
Les også:
