Et russisk opprør?
LUKK
Annonse
Annonse

Et russisk opprør?

Av Kjetil Vikene

Publisert 12. januar 2021 kl. 11:59

Drivende politisk samtidsthriller om hvordan Putins autoritære regime strammer løkken om halsen på en oppfinnsom rebell.

«Den 20. august kom første språkvask på denne boken til meg per mail fra forlaget. Samme dag, på vei fra Sibir-byen Tomsk til Moskva, fikk bokens hovedperson Aleksej Navalnyj, et illebefinnende ombord på flyet, og falt i koma. […] Det er liten tvil om at Navalnyj ble utsatt for et attentat.»

Slik åpner boken til Geir Flikke, tidligere ambassaderåd ved Norges ambassade i Moskva og nå professor på Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo.

Episoden rammer inn det som er en politisk thriller, hvis vitenskapelige formål er å gi en beskrivelse og analyse av «mulighetsstrukturer og protestrepertoar» i en motstandskamp som er dømt til å mislykkes: å stable på beina et politisk alternativ til Putins maktapparat. De sosiologiske analysene spiller likevel annenfiolin i det som er et drivende samtidsdrama.

Boken er en regelrett pageturner med den populistiske – og delvis nasjonalistisk innrettede – bloggeren Navalnyj som protagonist. Selv om Navalnyj ikke er alene i kampen og boken skildrer flere deler av den «ikke-systemiske» opposisjonen, handler det meste om ham. Boken gir et interessant og urovekkende innblikk i Russlands politiske utvikling de siste ti årene: «Russland synes å være i en mer turbulent endring enn det mange er klar over.»

Navalnyj klarer tidlig i perioden det kunststykket å samle liberalere, nasjonalister og venstreorienterte – med et felles mål om å stille til valg. Vi følger ham fra protestene mot duma- og presidentvalgene i 2011/2012, via forsøket på å stille som kandidat til borgemestervalget i Moskva og forsøket på å få opposisjonens kandidater på valglistene i ulike lokale, regionale og nasjonale (duma-) valg. Så kollapser koalisjonen, og Navalnyj går til det bevisst provokative og overmodige skritt på å stille som presidentkandidat i valget i 2018. Han mislykkes, den politiske motstanden går mer eller mindre i oppløsning. Bokens fortelling om kampen mellom «rebellen» og regimet slutter så i vår egen tid, med attentatet mot Navalnyj.

Navalnyjs verktøy er ulike nettsteder og blogger, kameradroner, horisontale strukturer og karisma – og en god evne til å tilpasse seg og endre strategi når makten yter motstand. Grunnpilaren er korrupsjonsavslørende journalistikk som avkler statsapparatets grådighet, der toppene tilegner seg enorme gods og stor rikdom. Journalistikken finansieres gjennom crowd-sourcing, og internett fungerer i begynnelsen mest som publisistisk plattform. Etter hvert blir internett en koordineringsteknologi for å gjennomføre horisontalt organiserte aksjoner, og dernest et verktøy for å gjennomføre demokratiske prosesser innad i opposisjonen. Fortellingen om den digitale motstandskampen er en historie i historien og fortjener å bli fremhevet her – som et godt egnet og klokt brukt våpen i den asymmetriske informasjonskrigen opposisjonen fører.

For Navalnyj har valgt seg en mektig fiende, ikke «et statisk, men et dynamisk autoritært regime» som stadig tilpasser seg motstanden. Skrustikken strammes først ved hjelp av endringer i paragrafene. Lovverket for IT-teknologi gir makten enklere tilgang til sensitiv informasjon, og en rekke organisasjoner tvangsregistreres som agenter for fremmede makter. De vilkårlige massearrestasjonene blir stadig mer voldelige og ledsages etter hvert av en ublu «strategisk sikkerhetspolitisk målsetting» om å bevare og spre «tradisjonelle russiske åndelige og moralske verdier». Makten blir målrettet samlet omkring Putin, presidenten som underveis også har fått gjennomført endringer som gjør at han kan bli sittende i uoverskuelig fremtid.

Det er med andre ord et lite hyggelig portrett av vår store nabo som tegnes, selv om Flikke er måteholden optimist i bokens avslutning: Navalnyj har bidratt til en større vilje til å snakke makten imot – spesielt i den yngre delen av befolkningen. De store demonstrasjonene mot arrestasjonen av journalisten Ivan Golunov i 2019 er et eksempel på det: et russisk «Je suis»-øyeblikk med et stort og spontant folkelig krav om ytringsfrihet.

Hver måned anmelder Forskerforum bøker skrevet av forskere. Her finner du alle våre anmeldelser.