Publisert 9. september 2011 kl. 09:00
– Reformen har ikke greid å gjøre noe med andelen som slutter helt. Det er ingen forskjell i andel av de som slutter, men det er en nedgang i de som skifter fra det universitetet de begynte på, forteller forsker Elisabeth Hovdhaugen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).
Hun har undersøkt både hvor mange som slutter å studere og hvor mange som bytter studie etter å ha begynt på bachelorstudium innen de tre fagretningene samfunnsfag, humaniora eller matematiske- og naturvitenskapelige fag.
Går til jobb
Studien sammenlikner to kull: Ett som begynte i 1999, før kvalitetsreformen ble gjennomført, og et som begynte i 2003, like etter kvalitetsreformen. Kvalitetsreformen skulle blant annet bedre gjennomstrømningen av studenter og øke kvaliteten på studiene. Det ble tatt flere strukturelle grep, som å sette opp fastere studieprogrammer med færre valgmuligheter, og tydeligere oppfølging av studentene gjennom hyppigere eksamener, seminarundervisning og oppgaveskriving.
– Vi vet fra tidligere studier at det er visse grupper som har større risiko for slutte i utdanning enn andre: De som er eldre, de med svake karakterer og de med lav sosial bakgrunn. Men det er ganske sammensatte grunnet til hvorfor folk slutter og vi har tidligere funnet at mange har fått seg jobb i stedet. Det virker som om det er mange utfordringer, men at det er én ting som har fått begeret til å renne over, forteller Hovdhaugen.
– Normert fullføring er viktig
Hun trekker spesielt frem tidspunktet for når studentene gir opp studiene som sentralt. Både for kullet før kvalitetsreformen og for kullet etter kvalitetsreformen er det størst andel det første året, på rundt 15 prosent. Men det er også en økning i andel studenter som slutter rundt det tidspunktet de etter normen skulle vært ferdig med graden. For de før kvalitetsreformen og innføring av treårig bachelorgrad skjer dette etter fire års studier, mens for bachelorstudentene skjer det etter tre års studier.
– Skyldes dette at de føler seg mislykkete?
– Det kan muligens være det. Det er i alle fall et signal til både læresteder og departementet at det er ganske viktig at studentene klarer den lavere gradsutdanningen sin på normert tid. Bruker man mer enn normert tid øker risikoen for å slutte. Det kan henge sammen med at man syns det er vanskelig. Det blir også relativt sett dyrere jo lengre tid du studerer, fordi du ikke kommer ut i jobb og får lønn.
KD: – For tidlig å konkludere
I Kunnskapsdepartementet mener statssekretær Kyrre Lekve at det er litt tidlig å trekke lærdom fra Hovdhaugens funn. Han mener det må gjøres studier av kull som begynte senere etter kvalitetsreformen for at man skal kunne konkludere med dens fulle effekt.
– Disse tallene tar utgangspunkt i kull fra 1999 og 2003, og jeg mener det er for tidlig å trekke konklusjoner om kalitetsreformen fra den tiden. Men jeg tar det som et godt innspill og mener at all forskning på dette er velkomment, sier Lekve som mener at andre funn indikerer en positiv effekt av reformen.
– Vi har andre mål på kvalitetsreformen som er positive. Vi har hatt en økning i studiepoengproduksjonen, særlig ved universitetene, og vi har hatt en kraftig økning i fullføring av egne utdanningsplaner, det vil si studentenes egne mål for fremdrift, sier han.
– Ikke bortkastet
Likevel er det mange studenter som hopper av sine egne planer for studiene allerede etter det første året. Så mye som 50 prosent byttet studium før kvalitetsreformen. Etter reformen noterer Hovdhaugen seg en signifikant nedgang til 45 prosent. De fleste som bytter studium bytter fra universitet til høyskole.
– Høyskolestudiene har ofte klarere mål enn en universitetsgrad. Begynner du på universitetet og tar forskjellige fag må du skape deg selv når du er ferdig, men studerer du til å bli lærer, sykepleier eller liknende, er det klart hva du skal bli fra første dag. Det handler om at man har mange alternativer i Norge, man må velge ett av dem og så bytter man om man ikke er fornøyd. Det er veldig flott at Norge har et fleksibelt system så man kan gjøre det. Det er som regel ikke bortkastet med ett år ekstra.
Lite handlingsrom for universitetene
– Hvorfor har reformen hatt effekt på studiebytte, men ikke på frafallet tror du?
– Det kan henge sammen med at vi har et åpent system i Norge. Det er ikke så veldig vanskelig å komme inn og svært mange vil få anledning til å prøve seg. Men for mange vil det ikke være det riktige valget og man velger å slutte. Fra andre studier vet vi at svært selektive læresteder har mye lavere frafall. Det er for eksempel rimelig å anta at juss og medisin sannsynligvis vil ha lavere frafall.
– Er det noe i din forskning som indikerer nyttige tiltak?
– I en survey vi gjennomførte i 2005 fant vi at studentene ønsket forbedring av læringsmiljøet. Men bare 20 prosent av de som byttet og 30 prosent av de som sluttet sa at universitetet kunne gjort noe, så universitetets handlingsrom er ganske lite. Det er individuelle prosesser og kan henge sammen med at man har for svake forkunnskaper, at programmet er for tungt eller at man har fått en jobb.
