Får 15 kroner tillegg for å undervise på kvelden: – Holder ikke en gang til en pose peanøtter

Får 15 kroner tillegg for å undervise på kvelden: – Holder ikke en gang til en pose peanøtter

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 18. august 2020

Lønnstillegget for å undervise på kveldene ved universiteter og høyskoler er en vits, mener tillitsvalgte. Nå krever Forskerforbundet skikkelig kompensasjon.

– Nå er dugnaden over, og vi må få dette inn i ordnede former, sier Guro Elisabeth Lind.

Lederen av Forskerforbundet krever at landets universiteter og høyskoler får på plass en skikkelig kompensasjon for kveldsarbeid i forbindelse med koronasituasjonen. På grunn av smittevernsbegrensninger må mye av undervisningen forskyves til kveldene. Den ukurante arbeidstiden får imidlertid små utslag på lønnsslippen. Hovedtariffavtalen i staten sikrer nemlig bare 15 kroners lønnstillegg for hver time etter normal arbeidstid. 

– 15 kroner holder ikke. Hvis du jobber mellom 17 og 20 har du ikke råd til en pose peanøtter en gang. Det må være en god kompensasjon for dem som bruker ettermiddagene og kveldene sine på undervisning, sier Lind.

– Dustebeløp

Nå som semesteret har startet og studentene er tilbake på campusene, skulle man kanskje kunne tro at hva slags lønn de ansatte skal få for kveldsundervisning var avtalt. En ringerunde Forskerforum har gjort til et knippe lokale fagforeninger, viser imidlertid at det er svært ulikt hvor langt institusjonene har kommet i arbeidet med å fastsette kveldsbetaling. Felles er imidlertid at hovedtariffavtalens 15 kroner oppleves som tåpelig.

– Det er provoserende lavt, sier Tom Roar Eikebrokk, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Agder.

– Det er et dustebeløp, smeller det fra Steinar Vagstad, lokallagslederen ved Universitetet i Bergen.

– Kan ikke forvente gratisarbeid

Begge stedene har arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene ikke kommet i mål med noen ny avtale som sikrer de ansatte noen bedre kompensasjon. Heller ikke ved Universitetet i Oslo har man fått på plass en løsning. Ved NTNU ble temaet diskutert så sent som mandag 16. august, uten at partene kom til enighet.

– Saken om undervisning på kveldstid ble vi ikke ferdig med, så der er det ikke landet noe ordentlig ennå, forteller leder av Forskerforbundet ved NTNU Jon Anders Risvåg. 

De 15 kronene var jo bare en vits.


Erik Dahlgren, hovedtillitsvalgt Oslomet

Han frykter at beslutninger om kompensasjon for kveldsundervisning derfor skal dyttes nedover i systemet til hvert enkelt fakultet.

– Vi har argumentert for å få på plass felles løsninger så vi ikke får forskjellig praksis mellom de ulike fakultetene. Utgangspunktet vårt er at vi må få overtidsbetaling når man pålegger senere arbeidstid. Vi driver ikke en dugnad lenger. Vi er ikke negative til å gjøre det som må til for å få gjennomført undervisningen, men universitetet kan ikke forvente at folk skal jobbe gratis. Særlig ikke når man ber arbeidstakere som allerede jobber mer enn de skal om å jobbe enda mer, sier Risvåg.

– Må gjøre det attraktiv å stille opp

Det er spesielt fag som har mye laboratorieundervisning og undervisning i praktiske ferdigheter som må gi studentene mest mulig fysisk undervisning. På grunn av smittevernsbegrensninger må mange emner dele opp studentgruppene for at alle studentene skal få undervisning uten å være for tett på hverandre. 

– Vi er bekymret over undervisningssituasjonen og underviserne i høst, sier Guro Elisabeth Lind. – Vi har sett at det har vært en enorm dugnad på vårparten, hvor mange jobbet veldig mye mer enn det de skulle for å få på plass den digitale undervisningen. Mange har trukket med seg arbeid inn i ferien, både med sensuren som ble utsatt og planlegging av flere scenarier til høsten med heldigital undervisning, fysisk undervisning og en blanding. 

Hun mener en naturlig kompensasjon kan være et tillegg på 50 prosent etter klokken 17. Men hun understreker at dette må man komme til enighet om lokalt. 

– Men for at dette skal være et verdifullt verktøy må de komme opp med en kompensasjon som er attraktiv nok til at de ansatte ønsker å stille opp frivillig, sier Lind.

Nok til en øl etter jobb

To av lokallagene i Forskerforbundet som Forskerforum har vært i kontakt med forteller at de har kommet frem til en avtale. Ved Oslomet forteller hovedtillitsvalgt Erik Dahlgren at de har avtalt at de ansatte får 25 prosent tillegg i timen mellom klokken 17 og 20. 

– Det er vesentlig bedre enn de 15 kronene som ligger i avtaleverket. De 15 kronene var jo bare en vits. De betyr ingenting. Da kunne man like godt latt være å gi noe. Med 25 prosent får du i hvert fall råd til å gå og ta deg en øl etter jobb, sier Dahlgren.

Han forteller at vel så viktig som en økonomisk kompensasjon var å få på plass en intensjon i avtalen om at det ikke skal legges opp til arbeidstid etter klokken 17 med mindre er strengt nødvendig. 

– Vi var engstelige for at en slik avtale kunne åpne for en generell praksis om at man kan ha undervisning til klokken åtte om kvelden. Nå har vi fått på plass at det kun skal åpnes for det av smittevernhensyn, og hvor det ikke er mulig å løse undervisningen på en annen måte, forteller Dahlgren.

Skal de ha 50 prosent tillegg i industrien etter klokken 17, skjønner jeg ikke at vi ikke skal ha det samme. 


Steinar Vagstad, lokallagsleder UiB

– Se til industrien

Ved NMBU forteller hovedtillitsvalgt i Akademikerne Anne Gravdahl at man har fått på plass en avtale for de teknisk- administrativt ansatte. Ved NMBU gjøres mye av kveldsundervisningen på laboratorier av ingeniører. De skal nå få normal overtidsbetaling for tiden etter kl. 17, som innebærer at de kan velge mellom overtidstillegg eller avspasering. For de vitenskapelig ansatte er det foreløpig ikke på plass en avtale ennå. 

Steinar Vagstad ved UiB mener 50 prosent overtidsbetaling burde være en mulig løsning på tvers av universitets- og høyskolesektorer.

– Det slår meg at det som står i hovedtariffavtalen tyder på at det ikke er meningen at den ordningen skal brukes noe særlig. Jeg syns man burde skjele til hva slags ordninger man har i industrien. Skal de ha 50 prosent tillegg i industrien etter klokken 17, skjønner jeg ikke at vi ikke skal ha det samme. 

Venter på departementet

Situasjonen er også godt kjent for arbeidsgiverne. Medlems- og interesseorganisasjonen for universitetene og høyskolene, Universitets- og høyskolerådet (UHR), tok selv saken opp med Kunnskapsdepartementet like før sommeren. I et brev til departementet skrev UHR at kompensasjonsordningen i Hovedtariffavtalen ikke holdt. «UHR mener at en kompensasjon på dette nivået vil virke lite motiverende i en tid hvor institusjonene fortsatt vil ha store utfordringer med gjennomføring av undervisning med den kvalitet og omfang som er ønskelig,» skrev UHR.

UHR anmodet om at det skulle åpnes for lokale avtaler på institusjonene hvor de ansatte kunne få et prosenttillegg eller kronetillegg.

– Det sier seg selv at hvis du blir bedt om å jobbe for et kronetillegg på 15 kroner timen, så er ikke det så veldig motiverende, sier generalsekretær i UHR Alf Rasmussen.

KD svarte med å sende henvendelsen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har arbeidsgiveransvaret for statsansatte. KMD har imidlertid ikke svart på henvendelsen. 

– Vi har purret flere ganger. Vi har blitt lovet at det skulle komme et svar i forrige uke, men det gjorde det ikke, sier Rasmussen. 

Vanligere med kveldsundervisning

Selv om det er et stykke igjen for å få på plass en avtale ved flere av lærestedene er lyspunktet for flere at arbeidsgiverne virker å være enig i at 15 kroner ikke holder. 

– Vi har en oppfatning av at arbeidsgiver er enig med oss i at 15 kroner er en for lav sats, forteller Belinda Eikås Skjøstad, hovedtilltisvalgt i Forskerforbundet ved UiO. 

Også Guro Elisabeth Lind berømmer UHR for å ha tatt tak i saken og be myndighetene om et svar, men hun tror saken må løses med lokale særavtaler. Samtidig mener hun at dette er ikke er et forbigående fenomen som kun må løses akutt. Selv om smittevernbegrensningene skulle bli opphevet vil det bli et økt behov for å be de ansatte undervise ukurante tidspunkter i fremtiden, mener hun.

– Nå kommer også behovet for etter- og videreutdanning, som det vil bli et økt trykk på. Det vil være naturlig at mye av også den undervisningen vil pågå på ettermiddagstid og i helgene, sier Lind.

Les også: