Får ikke jobbet fordi bygg ikke blir ferdig. De ansatte opplever stress, angst og er slitne, ifølge undersøkelse.

Får ikke jobbet fordi bygg ikke blir ferdig. De ansatte opplever stress, angst og er slitne, ifølge undersøkelse.

Av Julia Loge

Publisert 21. august 2020

Et nybygg ved Universitetet i Tromsø (UiT) er to år forsinket. Nå har UiT undersøkt arbeidsmiljøet, og resultatene er ikke oppløftende.

­– Det er tøft for de som er yngre. Det er tøft for alle, sier Kirsti Ytrehus. Hun leder en kardiovaskulær forskningsgruppe ved UiT – Norges arktiske universitet i Tromsø.

De siste tre årene har nemlig arbeidet deres bortimot ligget brakk, fordi de skulle inn i et nybygg ved Avdeling for komparativ medisin, som ennå ikke er ferdig. Bygget skulle stått klart sammen med resten av nybygget til medisin og helsefag i 2018. Men sånn har det ikke gått.

– Dato for åpning har vært forskjøvet gang på gang, fra det opprinnelige som var under ett år stenging. Det har hele tiden vært «om tre måneder», i flere år nå, forteller Ytrehus.

Anlegget har vært i prøvedrift siden august 2018, men det fungerer fortsatt ikke og derfor kan ikke Statsbygg overlevere bygget til universitetet slik at de kan ta det i bruk. Det er spesielt ventilasjon og inneklima som ikke fungerer godt nok for dyrene som brukes både i forskning og undervisning.

Kirsti Ytrehus har inntil nylig ledet Kardiovaskulær forskningsgruppe med 23 ansatte.

­– Vårt arbeid krever i hovedsak forsøksdyr, og det har ikke vi hatt tilgang på i flere år. Det er vanskelig å studere hjertet hvis du ikke har tilgang på forsøksdyr, sier Ytrehus.

Menneskelige omkostninger

NRK har tidligere omtalt at forsinkelsen har kostet 100-200 millioner kroner.

Nå har universitetet undersøkt konsekvensene for de ansatte som er berørt av utsettelsen. Ikke uventet svarer to tredeler at de er misfornøyde med arbeidssituasjonen.

7 av 10 melder at de er mer stresset enn før. Over halvparten opplever mer angst, dårligere energinivå, dårligere konsentrasjon og mer sinne. Ytrehus kjenner seg godt igjen i funnene i rapporten.  

– Arbeidsmiljøet lokalt i gruppen har vært godt, og man har støttet hverandre, men i forhold til situasjonen har det vært mye sinne og frustrasjon, sier hun.

UiT har bestilt rapporten for å kunne dokumentere den situasjonen som Ytrehus kjenner fra korridorene på UiT.

Fakta
Om undersøkelsen:
Arbeidsmiljøkartlegging: konsekvenser av forsinkelse av AKM 2017 – 2020
Utført av Hemis AS for UiT.
Svarprosent: 43,6 % (82 av 188 personer).
Svarperiode: 30.mars-20. april 2020
Alle svar er selvrapportering og deltakernes egne vurderinger.

­­– Det er dessverre ingen overraskelse. Vi har vært klar over at stengingen medfører en rekke ulemper og belastninger for ansatte, og bestilte rapporten for å få dette dokumentert på en systematisk måte slik at oppfølgingen kan bli best mulig. Det gjør naturligvis inntrykk å lese en slik rapport og den bekrefter alvoret i saken og de menneskelige omkostningene den har, skriver universitetsdirektør Jørgen Fossland i en epost til Forskerforum.  

På de fleste områdene er internasjonalt ansatte mer rammet enn de norske, og midlertidig ansatte mer rammet enn de i faste stillinger.

Påvirker karriere og framtid

For de forskningsgruppene der det har vært mulig, har UiT finansiert alternative arbeidsplasser, mens andre har fått arbeidet sitt utsatt i lang tid.

– For eksempel er Translasjonell neurovitenskap og atferd (IPS) og Kardiovaskulær forskningsgruppe (IMB/IKM) veldig hardt rammet, men det gjelder absolutt også flere andre grupper.

Den kardiovaskulære forskningsgruppen har jobbet med å utvikle ekspertise og å etablere gode alternativer til dyreeksperimenter, men det kan ikke erstatte eksperimentell virksomhet med klinisk relevans for intakte hjerter, forteller Ytrehus, som inntil nylig ledet forskningsgruppen.

– For de yngre blir det et strev å komme seg opp på internasjonalt nivå, de har kommet inn i et tomrom. Alt har stått på stedet hvil, sier Ytrehus.

Forskjellig typer hjerte-celler er merket med forskjellige prober for mikroskopisk undersøkelse, i forgrunn er et isolert hjerte. Vanlige fullt utviklede hjertemuskelceller lar seg ikke dyrke over lengre tid i kulturer slik man kan gjøre med andre typer celler. Derfor må vi arbeide på en annen måte en forskere som studerer andre organer, forklarer Ytrehus. Foto: privat

Over 80 prosent av de som har svart, mener at forsinkelsen har hatt negativ effekt for karrieren og publikasjoner. Her er det de norske som mener at det er mest negativt. 95 prosent mener forskningsgruppen er negativt påvirket og 72 prosent mener forskningsprosjektet er negativt påvirket. UiT har forlenget kontrakten til de midlertidig ansatte som er rammet av forsinkelsen, ifølge Fossland. Men det er ikke nok til å redde karrieren, skal vi tro Ytrehus.

– Stipendiater og postdoktorer har et problem. Selv om de får forlengelse, så vil CV’en deres se dårligere ut. Det er vanskelig for dem å forklare at en studie som skulle ta tre, år plutselig tatt seks år. I tillegg ødelegger det instituttets økonomi at man må forlenge folk hele tiden og de ikke kan gjøre det det var meningen de skulle gjøre, sier hun, og fortsetter:

­– Det er klart når du jobber ved verdens nordligste universitet, som er et lite universitet, og skal konkurrere med de største universitetene internasjonalt, så er det vanskelig å klare seg i den konkurransen i den situasjonen vi er. Så det er tøft for de som er yngre. Det er tøft for alle, sier Ytrehus.

Har opprettet fond

Det er også rundt 8 av 10 som mener at instituttets, fakultetets og universitetets omdømme er skadet av forsinkelsen. Rundt én av fire mener det er sannsynlig eller svært sannsynlig at de bytter jobb vekk fra instituttet eller fakultetet i løpet av de neste fem årene. Det er naturlig nok flere som mener det blant stipendiater og andre midlertidige, men også blant de med fast stilling er det sju prosent som mener det er usannsynlig at de fortsatt jobber ved instituttet om tre til fem år.

Nærmeste ledere følger opp det psykososiale arbeidsmiljøet og den enkeltes karriere med de ulike påkjenningene medarbeiderne har hatt, skriver Jørgen Fossland Foto: UiT

«Totalt 63 % har svart at oppfatningen av hvor de ser seg selv i fremtiden er endret som følge av forsinkelsen av ARM, noe som indikerer at forsinkelsen med høy sannsynlighet er utløsende årsak til at HFF kan miste ansattressurser i fremtiden», utdyper rapporten.

­– Når AKM åpner på nytt er det opprettet et økonomisk fond for å bidra til å gjenopprette kompetanse og aktivitet som er tapt under stengingen, skriver Fossland.

Ansatte etterspør informasjon

På den positive siden har nesten 7 av 10 svart at de har god støtte fra kollegaer og forskningsgruppeledere, og flertallet opplever også nok støtte fra instituttledere, mens de savner støtte høyere opp, altså fra fakultets- og universitetsledelse.

«Dette er på ingen måte unaturlig, da det ikke strukturelt er lagt opp til hyppig kontakt med alle nivåene for den jevne ansatte. Likevel kan svarene indikere et ønske om at institutt og fakultet involverer seg mer. Også ledelse på universitetsnivå kan vurdere å komme på banen. Vi ser tendenser til at mange av de berørte trenger å vite at og hvordan det jobbes for å få ting på plass eller bøte på situasjonen», står det i rapporten.

De ansatte har også blitt spurt om tiltak, og 84 prosent svarer at de ønsker informasjon om prosessen, også når det ikke er noe nytt å komme med.

– Mange etterspør mer informasjon og støtte fra ledelse på ulike nivåer – hva vil UiT foreta seg?

– Vi har en egen informasjonsside der vi legger ut oppdatert informasjon knyttet til prosessen. Det har også vært felles møter – senest for å presentere funnene i rapporten. Utover dette får ansatte informasjon fra sine nærmeste ledere. Som det fremgår av nettsiden vil vi innkalle til et nytt allmøte tidlig i høstsemesteret, svarer Fossland.

Fortsatt uvisshet

Tidligere har de små forholdene i Tromsø vært en fordel, med tett samarbeid mellom forskning og klinikk, men nå skulle Ytrehus gjerne hatt flere å spille på.

– I Oslo eller London ville du hatt alternative fasiliteter eller noen å samarbeide med, men det er ikke mulig her i nord. Det gjør oss ekstra sårbare i den situasjonen vi er i. Det er tragisk at de stengte det gamle bygget før det nye var etablert.

Det gamle bygget til Avdeling for komparativ medisin har også vært stengt i byggeperioden på grunn av anleggsarbeidet, og det skal etter planen gjenåpnes i høst. I den nye delen gjenstår det fortsatt omfattende arbeider.

­– Det vil ta tid. UiT er stadig i dialog med Statsbygg og har foreslått en løsning som vi mener vil gjøre det mulig å fremskynde prosessen. Men det er Statsbygg som er byggherre og som har ansvar for byggearbeidene og den endelige tidsplanen for dette anlegget, skriver Fossland.

  • Les også: