Forskerforum
Hamburgermeny
Forskerforum-logo
Mobilmeny
Forskerforum
Forskerforum-logo

Forskere er redde for å være «politisk ukorrekte»:  – Skremmende og farlig, sier Frp-politiker

Mange forskere synes det er et problem at det er så lite politisk mangfold i forskningsmiljløet. – Det blir vanskelig å utfordre etablerte sannheter, sier stortingspolitiker Himanshu Gulati.

Himanshu Gulati (Frp) mener mangel på politisk mangfold og selvsensur blant forskere er farlig. Her fra en markering utenfor Stortinget i 2021. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Forskere er mer venstrevridde enn resten av befolkningen, fastslår en ny undersøkelse fra Institutt for samfunnsforsking.

Og svært få stemmer Fremskrittspartiet. Blant de samfunnvsitenskapelige forskerne var det for eksempel bare en halv prosent som stemte på partiet i 2017.

– Det er godt kjent at i enkelte miljøer, som journaliststanden og i akademia, står venstresiden veldig sterkt. Og Fremskrittspartiet har jo hatt en lang tradisjon for å utfordre etablerte sannheter og establishmentet i de miljøene, sier Himanshu Gulati, som sitter i Forsknings- og utdanningskomiteen på Stortinget for Frp.

Frykter å bli sett på som en politisk aktør

Han sier imidlertid at han ikke er så opptatt av hva forskerne stemmer. Men han er opptatt av om det ytringsfrihet i akadademia.

Og undersøkelsen viser også at mange forskere kvier seg for å delta i den offentlige debatten og for å formidle kontroversielle forskningsfunn.

En stor andel forskere i utvalget mener at manglende politisk mangfold blant forskere er et problem. Blant samfunnsviterne sier mer enn hver tredje seg enige i dette, mens blant humanistene hver fjerde.

Blant dem som savner politisk meningsmangfold, er det:

  • 42 prosent som mener at det politiske klimaet i Norge gjør det vanskelig for dem å si hva de mener.
  • 65 prosent frykter å bli oppfattet som en politisk aktør ved deltakelse i offentligheten.
  • To av ti sier de har latt være å formidle til offentligheten på grunn av politisk ukorrekte funn.

Av alle forskerne i utvalget, var det 11 prosent at de har latt være å formidle politisk ukorrekte funn.

Ikke overraskende er det «høyreavikerne» som i størst grad mener at mangel på meningsmangfold er et problem.

Men det er også et syn som er relativt utbredt blant venstreorienterte velgere.

– Skremmende og farlig

Gulati synes funnene er bekymringsfulle.

– Det er både skremmende og farlig for den opplyste og demokratiske debatt. Dette stemmer også med tilbakemeldinger vi får fra enkeltpersoner og forskningsmiljøer i akademia. At folk ikke tør ikke å si hva de mener i frykt for å bli frosset ut. Problemenet med et så ensidig tankegods i noen miljøer er at det blir vanskelig å utfordre etablerte sannheter, sier han.

Han frykter konsekvensen av politisk ensidighet og selvsensur blir at forskningsfunn ikke blir formidlet.

– Og stemmene man hører i media fra såkalte eksperter er farget, istedet for at man får en mest mulig opplyst debatt. Dette er ikke nytt, men det er likevel farlig, sier Gulati, og forteller at Frp jobber med en sak om ytringsfrihet i akademia som skal opp i Stortinget.

Les også:

Færre over 45 får jobb i svensk akademia

Vikingtidsmuseet risikerer å måtte stenge etter åpning

Minst 11 forskere må gå i TØI

KI tvinger fram slutt på skriftlig ex.phil.-eksamen i Tromsø

Hun er ny Nasjonalbibliotekar

Universitetet i Innlandet avvikler Østlandsforskning

– Hvis man fremstår som ren forsker, har man ingenting i den offentlige debatten å gjøre

– Det må være et totalforsvar, ikke et smalforsvar

Lukk meny