Forskerforbundet kritiske til statistikk om midlertidighet
LUKK

Forskerforbundet kritiske til statistikk om midlertidighet

Av Julia Loge

Publisert 13. desember 2022 kl. 09:42

Tallene viser nedgang i antall midlertidig ansatte. – Problemforskyving, sier Forskerforbundet.

I 2022 var 15,7 prosent av ansatte i ordinære forsker- og undervisningsstillinger midlertidig ansatt – mot 16 prosent i 2021, ifølge Forskerforbundets utregning av statistikken universiteter og høyskoler har sendt inn til Statens database for høyere utdanning (DBH).

Forskerforbundet bruker en annen utregning enn det DBH rapporterer som et nasjonalt styringsparameter. Også der har andelen midlertidige ansatte i undervisnings- og forskerstillinger falt, fra 12,93 i fjor til 11,78 prosent i år.

Fakta
Det er for mange ansatte i midlertidige stillinger i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren).
(...)
Regjeringen forventer at institusjonene arbeider målrettet med å redusere antall midlertidige stillinger, og at styrene har økt oppmerksomhet på utviklingen i de ulike stillingskategoriene.
Midlertidigheten i UH-sektoren skal ikke være høyere enn i arbeidslivet ellers, og med utgangspunkt i institusjonenes rapportering vil dette følges opp i styringsdialogen framover.
Regjeringen vil vurdere UH-lovens bestemmelser om midlertidighet.

Fra Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev
Det har altså blitt færre midlertidig ansatte, slik forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har gitt beskjed til sektoren sin om at de skal få til.

Flere åremålsstillinger

I det nasjonale styringsparameteret er ikke åremål og bistillinger med. Det synes Forskerforbundet er problematisk, for de mener midlertidigheten bare har tatt nye former. For selv om færre i ordinære vitenskapelige stillinger har midlertidig ansettelse, ansettes nesten en like stor andel i åremål. Det gjelder særlig åremålsstillinger i kunstneriske fag.

– Resultatet er at den samlede midlertidigheten for vitenskapelig ansatte i liten grad går ned. På toppen av dette kommer de såkalte «fast midlertidige», som er fast ansatte helt prisgitt å skaffe sin egen eksterne finansiering. Så det totale bildet er dessverre som før, problemet bare forskyves, sier Forskerforbundets leder, Guro Elisabeth Lind.

Flere postdoktorer

Forskerforbundet noterer seg også at det har blitt flere postdoktorstillinger. I år utgjør postdoktorer 1817 årsverk, som er 105 årsverk mer enn i fjor.

– Særlig misbruket av postdoktorstillingen er problematisk, og kamuflerer den virkelige andelen midlertidig ansatte. Veksten i postdoktorstillingene er ti ganger høyere enn veksten i de kombinerte stillingene postdoktorene egentlig skal gå videre til, og i praksis benyttes svært mange postdoktorer som uforpliktende arbeidskraft til å gjøre forefallende arbeid. Dette er forskere som burde vært ansatt etter hovedregelen i norsk arbeidsliv – som er fast stilling, mener Lind.

Fra månedslønn til timeslønn

Mange universiteter har tiltaksplaner for å redusere midlertidighet. Et av dem er Universitetet i Stavanger, som gjorde opp status for antall midlertidige stillinger i forrige uke. I undervisnings- og forskningsstillinger har de fått 0,4 prosentpoeng færre midleridige, og er nede på 11,8 prosent.

Men blant støttestillinger for undervisning, forskning og formidling er 35 prosent, altså mer enn hver tredje person, midlertidig ansatt. Årsaken er at de har brukt koronamidler til å ansette studentassistenter. Disse er midlertidig ansatt og får månedslønn, mens ved andre universiteter er det vanlig å bruke timeslønn for studentassistenter.

Før undervisningen begynner neste høst, vil også UiS lage nye retningslinjer for timelønn og vurdere om det er hensiktsmessig at studentassistentene får fast månedslønn eller om de heller skal skrive timer.

  • Les også: