I tolv år har Forskerforbundet hatt en leder uten erfaring fra fagforeningsarbeid. Nå vil lokale forbundstopper ha en leder som også har vært tillitsvalgt.

Bør den neste lederen i Forskerforbundet ha vært tillitsvalgt? Det vil styrke både lønns- og rettighetsarbeidet, mener lokale forbundstopper.

I tolv år har Forskerforbundet hatt ledere uten tidligere erfaring fra fagforeningsarbeid. Under valget av sittende leder, Petter Aaslestad, kom det protester mot at topplederen nok en gang manglet erfaring fra lokalt fagforeningsarbeid og lønnsforhandlinger på vegne av arbeidstakersiden. Ved kommende valg kan ikke dette argumentet lenger overses, mener Åge Hultgren, leder av Forskerforbundets lokallag ved Universitetet i Stavanger.

Åge Hultgren

– Må ha erfaring

Skal du kunne forhandle lønn på toppnivå sentralt, må du ha gjort det lokalt, ifølge Hultgren.

– Dette er lederen av en fagforening. Lederen skal ta vare på primæroppgavene, som er å jobbe for bedre lønns- og arbeidsvilkår i vår sektor, samt forhandle fram en ny pensjonsordning. For å kunne gjøre en god jobb må vedkommende ha erfaring fra lønns- og pensjonsforhandlinger i vårt system, sier han.

Les også: – Forskere har grunn til å være misfornøyd med lønna

– Som leder kan man selvfølgelig stole på og støtte seg til sekretariatet, men man må ha direkte erfaring selv skal man være sikker på å gjøre de riktige valgene, mener Hultgren.

– Dette er enda mer aktuelt når vi vet at regjeringen ønsker et nytt lønnssystem i staten. Da må man kjenne det gamle systemet for å kunne vurdere det nye, sier han.

Trenger endring

Hultgren mener det er viktig å tenke på hva Forskerforbundet trenger for neste periode, og at historikken taler for endring.

– Da sittende leder ble valgt, stemte lokallagene ved Universitetet i Agder og daværende Universitetet i Nordland mot. De hadde ingen tro på en ny toppleder uten erfaring med hovedoppgaven, nemlig lønns- og arbeidsvilkår. De fikk dessverre rett: For første gang har vi opplevd reallønnsnedgang for våre medlemmer, sier han.

– Nettopp det å ta igjen litt av lønnsgapet til privat sektor var bestillingen fra representantskapet. Kravet er rimelig, vi har jo aldri sagt vi skal være lønnsledende, bare ikke tapere, sier Hultgren.

– Men slik jeg ser det, har det ikke lykkes å gå inn i en stor organisasjon uten dyp og lang erfaring herfra.

Les også: Åtte tips for å få høyere lønn 

For lokallaget ved UiA er fagforeningsbakgrunn fortsatt avgjørende.

– Forskerforbundet bør tilstrebe at de øverste tillitsvervene i organisasjonen ledes av personer med solid tillitsvalgt- eller fagforeningsbakgrunn, sier hovedtillitsvalgt John Olav Bjørnestad.

– At lederteamet kan kommunisere viktige fagforeningstemaer, for eksempel lønnsvilkår til ansatte i UH-sektoren, til våre politisk valgte ledere på Stortinget, bør være mer enn et ønske, sier han.

Aaslestad ønsker ikke å evaluere egen innsats mens han fortsatt er leder, men sier at alle fagforeningsledere opplevde reallønnsnedgang for sine medlemmer i fjor, uavhengig av hvilken forhandlingserfaring de hadde med seg inn i oppgjøret:

– Ingen ønsket dette, det var et resultat av de økonomiske tidene, kombinert med at prognosene for konsumprisindeksen i forkant av oppgjøret bommet kraftig.

Les også: Slik gikk det i årets lønnsoppgjør: Fjerner lønnstabellen for Akademikerne 

– Styrk tillitsvalgtrollen

En annen begrunnelse for å velge en leder med fagforeningsbakgrunn er at medbestemmelse og medvirkning er under press, mener Kristin Dæhli, tillitsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU og tidligere medlem av hovedstyret.

– Det blir en viktig oppgave framover å ruste organisasjonen og medlemmene for å møte dette presset. Derfor trenger tillitsvalgtarbeidet styrking og oppmerksomhet fra en ny leder i større grad enn hittil, sier hun.

At den neste lederen må stå opp for ansattes rettigheter rundt medbestemmelse, får støtte fra lederen for lokallaget ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Lena Marie Kjøbli:

– Mange av våre rettigheter har blitt truet de siste årene. Alle sektorene som er organisert i forbundet, fra universiteter og høgskoler til ABM-sektoren og departementene, går gjennom mange av de samme tingene, som store omstillinger og omorganiseringer og med redusert medbestemmelse som resultat. Lønnsutviklingen for kunnskapsmedarbeidere har heller ikke vært slik den burde.

Hun vil ikke gå ut med spesifikke krav til kandidatenes bakgrunn eller personlige egenskaper uten en diskusjon i forkant.

– Vi må starte lederdebatten med å spørre hva slags «kvalifikasjoner» en toppstilling i en fagforening som Forskerforbundet krever, sier hun og mener at både hovedstyret og lokallagene bør spille inn til valgkomiteen hva disse kravene skal være. Hun nevner ledererfaring og god kjennskap til avtaleverket som krav som bør diskuteres.

Forskerforum presiserer: Bjarne Hodne, leder av Forskerforbundet 2007-2012, hadde erfaring fra lokale lønnsforhandlinger før han ble leder av Forskerforbundet. Dette var på arbeidsgiversiden, som mangeårig medlem av forhandlingsutvalget til UiO. I papirversjonen av denne artikkelen, fra Forskerforum nr. 5/2017, kom ikke dette fram.
Red.

Les også:

– Det er vanligere at folk sitter og gråter, enn at de ikke gjør det