Forskerskoler: Effektene uteblir

Av Julia Loge

Publisert 30. august 2018

Doktorgradsstudenter ved de nasjonale forskerskolene fullfører verken mer eller raskere enn andre. Ikke publiserer de mer internasjonalt heller.

«Ingen effekt (så langt) av satsingen på nasjonale forskerskoler på gjennomføringsgrad og gjennomføringstid». Det er første hovedfunn i Nifus evaluering av forskerskolene som ble opprettet i 2008 og 2012.

Det er riktignok variasjoner mellom skoler og på tvers av doktorgradsstudentenes faglige bakgrunn, men totalt sett er det ingen reell forskjell mellom doktorgradsstudentene ved forskerskolene og doktorgradsstudentene utenfor forskerskolene, ifølge evalueringen.

Ville lage bedre forskerutdanning

Målet med forskerskolene er å heve kvaliteten på forskerutdanningen, hindre frafall og korte ned gjennomføringstiden i doktorgradsutdanningen, ifølge Forskningsrådet.

Forskerskoler skal være et ekstratilbud til doktorgradsutdanningen og er samarbeid mellom flere universiteter og høyskoler. I dag finnes 22 slike. Fem startet opp i 2009, og ytterligere ti skoler kom til i 2013. Sju forskerskoler ble innvilget i 2015.

«Skolene samarbeider om PhD-kurs, seminarer, sommerskoler osv, og benytter hverandres laboratoriefasiliteter i fag der dette er relevant. De kan derfor tilby en bredere forskerutdanning enn hver enkelt institusjon har mulighet til alene», skriver Forskningsrådet om satsingen.

– Ingen forskjell

Fakta

Nasjonale forskerskoler

  • Et tillegg til universitetenes egne doktorgradsprogrammer
  • Skal heve kvaliteten på forskerutdanningen, redusere frafall, øke internasjonalisering, bedre rekruttering og korte ned gjennomføringstiden.
  • Flere institusjoner samarbeider om hver enkelt skole.
  • 22 skoler totalt.
  • Finansiert av Kunnskapsdepartementet via Forskningsrådet.
  • Koster 40 millioner i året.

Kilde: Forskningsrådet

Nå har Nifu evaluert ordningen, for å se om skolene oppfyller ønskene om lavere frafall, kortere gjennomføringstid, mer internasjonalisering og bedre nasjonalt samarbeid. Målt i effektivitet er funnene negative, ifølge Nifu-forsker Fredrik Niclas Piro, som står bak evalueringen.

– Summa summarum er det ingen forskjell mellom de som har gått på forskerskoler og de som har gått på ordinære doktorgradsprogram. Det er nedslående for forskerskole-ordningen, sier Piro.

Kandidatene som har deltatt i en forskerskole reiser heller ikke mer til utlandet eller har flere internasjonale medforfatterskap. Men ifølge Piro får veilederne ved skolene et større internasjonalt nettverk og det er mye bruk av utenlandske forelesere.

Likevel er han ikke negativ til selve ordningen, fordi skolene selv er mest opptatt av å øke kvaliteten på doktorgradsutdannelsene og studentene er veldig fornøyde.

Effektivitet er ikke et mål

– Det er noe helt annet enn effektiviteten som motiverer dem som lager skoler, de ønsker seg større muligheter til kurs og å knytte til seg internasjonale partnere, sier han.

Nifu har sett på skolene som ble opprettet etter utlysninger i 2008 og 2012. I 2012-utlysningen var det heller ikke noe krav om å dokumentere framdrift og gjennomføring. Derfor anbefaler Piro at Forskningsrådet stiller krav om at framtidige søkere må dokumentere hvordan de vil jobbe for å få opp gjennomføringstiden.

– Det er lite oppmerksomhet om gjennomføring i søknadene fra institusjonene. Det bør være mer eksplisitt i utlysningstekst og i vurdering av hvem som bør få penger. Søkerne sier selv at det er ikke det de primært er opptatt av, sier forskeren.

– Det er all grunn til at vi tenker oss nøye om, sier Anders Hanneborg. Foto: NFR

Usikker framtid

Siden Nifus undersøkelse ikke kan dokumentere at forskerskolene har bidratt til å oppfylle alle målene med dem, åpner Forskningsrådets områdedirektør Anders Hanneborg for at det ikke blir flere slike skoler.

– Det blir ikke noen utlysninger av nye forskerskoler før vi har gått gjennom denne problematikken. Det er godt mulig at vi ikke vil utlyse flere nasjonale forskerskoler. Vi vil vurdere forskerskolene opp mot andre tiltak rettet mot tidlig forskerkarriere, sier Hanneborg.

Først vil han tydeliggjøre mål og krav til forskerskolene som er i gang. Og han utelukker heller ikke at forskerskolene kan bidra til kvalitet og internasjonalisering, selv om Nifu ikke har funnet det.

– Det er ikke noen grunn til å tro at de har brukt midlene unyttig, understreker han.

Kunnskapsdepartementet opplyser til Forskerforum at de vil se på denne evalueringen og Forskningsrådets vurderinger før de avgjør forskerskolenes framtid.

«Evalueringen viser at forskerskoler har hatt betydning for kvaliteten på tilbudet til kandidatene og ført til økt nasjonalt samarbeid mellom forskningsmiljøer. Det er likevel en utfordring at forskerskolene ikke bedrer gjennomføringen, siden dette var det primære formålet med ordningen», skriver departementet i en epost til Forskerforum.

Positiv midtveisevaluering

Forskningsrådet evaluerte de 2013-skolene i fjor og fant at de førte til både utvidet nettverk og økt internasjonalisering.

«Midtveisevalueringen viser at forskerskolene har lykkes godt, spesielt med å bygge nettverk for phd-kandidater både nasjonalt og internasjonalt. Phd-kandidatene oppgir også at forskerskolen har spilt en positiv rolle i å styrke kvaliteten på eget doktorgradsarbeid», står det i oppsummeringen.

Derfor kunne Forskningsrådet i fjor konkludere med at «forskerskolene i stor grad oppfyller formålet, og alle ti skolene kvalifiserer for videre bevilgning».

Hanneborg sier at de ulike funnene i undersøkelsene handler om ulik tilnærming. Mens Nifu så på statistiske variabler, intervjuet Forskningsrådets panel de som er ansvarlige for skolene.

– Når man spør dem som har fått midler, så skal det mye til for at de ikke sier at det har vært nyttig, sier han til Forskerforum.

I konklusjonene til den ferske evalueringen viser de til et overraskende funn. «Undersøkelsen vår kom til en uvanlig konklusjon om størrelsen på tilskuddene til skolene (…) Respondentene mener ganske enkelt at finansieringen er god nok. En respondent argumenterte til og med for at finansieringen sannsynligvis var for stor».

Les også: