Forskningsbudsjettet øker med 2,1 milliarder
LUKK
Annonse
Annonse

Statsbudsjettet 2016:

Forskningsbudsjettet øker med 2,1 milliarder

Av Elin Rekdal Müller

Publisert 7. oktober 2015

Budsjettøkningen for 2016 tilsvarer en realvekst på 4,1 prosent, ifølge Kunnskapsdepartementet.

Fakta

Regjeringen foreslår følgende krav for å få status som universitet eller vitenskapelig høyskole (høyskole med undervisning på universitetsnivå):

  • Institusjonene må kunne tilby doktorgradsstudier i fire fag alene for å kunne bli universitet. Dette er en videreføring av gjeldende krav.
  • Doktorgradene skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil
  • For å bli akkreditert som vitenskapelig høyskole eller universitet må institusjonene dokumentere at de allerede oppfyller kravet om minimum 15 doktorgradsstudenter per program over tid.
  • Institusjonene må dokumentere at minimum to av doktorgradsprogrammene gjennomsnittlig uteksaminerer minimum fem kandidater per år over en treårsperiode. Ved akkreditering som vitenskapelig høyskole må det dokumenteres at minimum fem kandidater uteksamineres årlig i løpet av en treårsperiode.
  • Doktorgradsstudiet ved en vitenskapelig høyskole skal dekke den faglige profilen.

Også dagens universiteter må oppfylle kravene innen 2018.

Regjeringen foreslår i tillegg å øke kravene for å kunne opprette master- eller doktorgradsstudier:

  • Større faglig bredde i master- og doktorgradsstudier enn det som har vært godkjent på grunnlag av dagens kriterier.
  • Master- og doktorgradsstudier kan kun opprettes i fagmiljøer som allerede er faglig sterke.
  • Studiene skal være basert på oppdatert forskning.
  • Kompetansen i fagmiljøet bør speile bredden av fag som studentene skal undervises i.

Regjeringen øker bevilgningene til forskning og utvikling med 2,1 milliarder i neste års budsjett. Den offentlige finansieringen av forskning og utvikling anslås dermed til å være 32,5 milliarder kroner. Det tilsvarer en realvekst på 4,1 prosent sammenlignet med i fjor, ifølge KD.

– I usikre økonomiske tider er det å investere i forskning og utvikling noe av det smarteste vi kan gjøre, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

– Over tid gir investeringer til forskning mye mer i avkastning enn det vi putter inn – i form av for eksempel bedre folkehelse, flere arbeidsplasser, bedre varer og smartere tjenester.

Følger opp Langtidsplanen

Av de økte bevilgningene ønsker regjeringen å følge opp Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning med rundt 760 millioner. Disse skal gå til:

  • 125 nye rekrutteringsstillinger
  • 135 millioner kroner til stimuleringstiltak for økt deltagelse i Horisont 2020
  • 25 millioner kroner til forskingsinfrastruktur

Langtidsplanen for forskning har som mål å styrke Norges konkurransekraft, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fremragende fagmiljø. I neste års budsjett ønsker regjeringen særlig å vektlegge følgende av de langsiktige prioriteringene i planen:

  • hav
  • et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv
  • verdensledende fagmiljø

Regjeringen ønsker å satse mer på næringsrettet forskning, på såkalte muliggjørende teknologier og på forskningsentre for miljøvennlig energi. I tillegg ønsker regjeringen å styrke forskning der kvalitet er det fremste kriteriet for å få penger. Her går budsjettveksten til å styrke eksisterende ordninger i Forskningsrådet, opplyser KD.