Forskningsmeldingen vekker reaksjoner
LUKK

Forskningsmeldingen vekker reaksjoner

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 12. mars 2013

Langtidsplanen for forskning begeistrer deler av av forskningssektoren, men ikke alle lar seg imponere over stadig nye planer.

– Mitt hovedinntrykk er at det ser ut til å være mange viktige og positive tiltak i forskningsmeldingen, sier rektor ved Universitetet i Bergen Sigmund Grønmo. Han hadde også æren av å introdusere statsminister Jens Stoltenberg og kunnskapsminister Kristin Halvorsen som la frem forskningsmeldingen i Bergen fredag 8. mars.

Ett av hovedgrepene i forskningsmeldingen, som allerede var varslet av Kristin Halvorsen i høst, er innføringen av en langtidsplan for forskning. Planen skal fungere som en prioritering av investeringer og bidra til forutsigbarhet for aktørene i sektoren. Flere ledere i universitets- og høyskolesektoren mener grepet er godt.

Annonse
Langtidsplanen er blant grepene i forskningsmeldingen som vekker størst interesse.

Bønnhørt sektor

– Langtidsplanen er noe vi har etterlyst, sier Sigmund Grønmo.

– Jeg syns det er veldig fint at det legges opp til en langtidsplan. Grunnleggende sett er det viktig at forskningen fungerer langsiktig. Dette er noe vi har etterlyst, så får vi se hvordan dette blir utformet og hvordan den bør være, sier Grønmo.

Også Forskerforbundets leder Petter Aaslestad tar forslaget godt i mot.

– En langtidsplan for forskning er et nytt og viktig grep, som viser at regjeringen har lyttet til innspillene fra sektoren, sier Aaslestad, som mener langtidsplanen vil kunne bidra til økt forutsigbarhet for institusjonene og bedre arbeidsvilkår for de ansatte.

– Problemet er ikke planene, men at de ikke blir fulgt opp, sier Henning Warloe.

– Langtidsplan uten betydning

Fra politisk hold vekker forskningsmeldingen en rekke motforestillinger. Leder av Høyres forskningspolitiske utvalg, Henning Warloe, var til stede i sin hjemby da meldingen ble presentert. Samme dag ble det kjent i Aftenposten at utvalget han har ledet har lagt frem sitt forskningspolitiske dokument. En del forslag er gjenkjennelige fra forskningsmeldingen, som innføring av «tenure track» eller innstegsstillinger. Til tross for en del likheter, er ikke Warloe imponert over regjeringens politikk.

– Jeg er sikkert inhabil, men jeg må si jeg hadde forventet mer. Det er mye som er en viereføring av forrige stortingsmelding. Jeg hadde forventet mer nytt, sier Warloe.

Han er blant de få med tilknytning til sektoren som ikke lar seg tenne av tanken på en langtidsplan.

– Det er helt uten betydning, dessverre. Denne forskningsmeldingen er 90 prosent lik den som ble presentert for fire år siden. Bare i de to meldingene har du en åtteårig langtidsplan. Problemet er ikke planene, men at de ikke blir fulgt opp. Jeg tror ikke dette vil få noen betydning, sier Warloe.

– Likevel gleder vi oss over at vårt ønske om mer langsiktighet på forskningsfeltet endelig synes å ha blitt hørt, sier Trine Skei Grande.

– Mangler troverdighet

I Venstre er leder Trine Skei Grande langt mer positiv til langtidsplanen, men hun savner mer konkret politikk.

­­­­– Det er svært positivt at regjeringen endelig åpner opp for langtidsplaner innenfor forskningsområdet. Dette foreslo Venstre og resten av opposisjonen allerede i 2009, men det har altså tatt regjeringen ytterligere fire år å gå inn for dette, sier hun og viser til opposisjonens forslag for opptrappingsplaner på flere områder i forbindelse med forrige forskningsmelding.

– Likevel gleder vi oss over at vårt ønske om mer langsiktighet på forskningsfeltet endelig synes å ha blitt hørt, sier hun og legger til at meldingen er for lite konkret.

– Forskningsmeldingen inneholder mange gode tiltak og intensjoner, men er for lite konkret. Den rødgrønne regjeringen mangler troverdighet etter åtte år med for svak forskningsinnsats, mener Venstres leder Trine Skei Grande.