– Det hadde vært mye gøyere å gå inn i sommerferien med en innvilget universitetsakkrediteringssøknad. Men det er ikke så mye som gjenstår, og vi kjemper på, sier rektor Kathrine Skretting ved Høgskolen i Innlandet (HINN).
De har jobbet lenge og brukt mye penger på å bli universitet, men det holdt ikke. 11. juni kom avslaget fra Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). De hadde ikke klart å innfri alle kravene. Men Skretting kom kjapt på banen og sa at dette slett ikke var «en dør i fleisen». De skulle fortsette å jobbe på for å bli universitet. Kanskje var de klare for å bli vurdert på nytt allerede til jul.
I en serie med sommerintervjuer hører vi med sentrale personer i kunnskapssektoren om hvordan sommeren best tilbringes og hva de har lært av koronakrisen. Og andre ting.
– Når vi har fått så mange universiteter, blir det svært viktig at politikken stimulerer til mangfold. Universiteter og høgskoler fyller i det alt vesentlige samme oppgaver og måles på de samme indikatorene, enten de aspirerer mot internasjonalt ledende forskning eller prioriterer profesjonsutdanninger. Utviklingsavtalene har potensial for å skape større mangfold, og ordningen bør utvikles videre. Innenfor rammen av de doble oppgavene, utdanning og forskning (og innovasjon og formidling) trenger Norge både anerkjente forskningsuniversiteter og de fremragende utdanningsinstitusjonene. Ulike profiler.
– Jeg prioriterer utkopling. Noe jobb blir det nok. Men å kople ut er førsteprioritet. Ferie er ferie.
– Balbergkampen. Over gata for HINN Lillehammer, så opp, opp, opp – og man finner en fantastisk huske, en planke til å sitte på og tau å holde i. Tar man fart der, får man inntrykk av å fly over Lillehammer. Man ser ned på Gudbrandsdalslågen og har i det hele tatt en fantastisk utsikt. Veldig gøy. Trening er det også.
– At alt kan endre seg veldig fort. Plutselig er dagene helt annerledes. Vi må arbeide på andre måter og løse store og små problemer raskt. En annen sentral lærdom ligger i at vi faktisk klarer å gjøre dette.
– Vi er blitt mer digitale. Vi kommer til å ta med oss disse erfaringene videre. Samtidig er vi også blitt minnet om den store gleden det kan være å være sammen på ordentlig, på samme sted, som hele mennesker, med kropper og ikke-teknologisk overførte stemmer.
– Østerrikske Jenny Erpenbeck skriver veldig fine romaner om historiske og politiske forhold. Sjekk Alle dagers ende eller Går, gikk, har gått. Eller, hvis du liker ungdommelig kjærlighet: se Normal People på NRK
– Tja. Jeg har jo fagbakgrunn innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Derfor har jeg gjentatte ganger vært i diskusjoner om struktur versus aktør-perspektivet. I hvor stor grad legger samfunnsmessige strukturer det sentrale grunnlaget for endring og utvikling? Hvor stort handlingsrom har mennesker med skaperkraft og prosjekter når det gjelder å skape samfunnsmessig endring? Men jeg er ikke sikker på at det finnes et klart svar på dette spørsmålet.
Les flere sommerintervjuer her:
