Av Julia Loge
Publisert 28. juni 2019 kl. 10:21
Etter det Forskerforum kjenner til har ingen forsket på hva forskere gjør i feriene og hva det gjør med forskningen. Men anekdotene er der, om forskeren som sitter på kontoret og gjør ferdig artiklene sine, for endelig er i hvert fall studentene ryddet av veien. Da Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) undersøkte forskernes tidsbruk i 2010, fortalte en informant at ektefellen som reiste på ferie med ungene, mens hen ble igjen hjemme med skrivingen.
«Sommerferien blir slik sett en periode med relativt konsentrert tid til forskning: ‘Nå faller det snart til ro med studenter og da brukes gjerne sommeren til forskning. Men dette snakker man selvsagt ikke om’», står det i tidsbrukundersøkelsen fra AFI ved Oslomet.
Vi har spurt en av dem som kan mye om arbeidsmiljø og helse, Stein Knardahl, om ferievaner. Han er direktør for avdeling for arbeidspsykologi og -fysiologi ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.
– Ferie er kjekt, men er det nødvendig?
– Restitusjon er helt nødvendig, slår Knardal fast.
Men restitusjonen må ikke være ferie:
– Hvorvidt ferie er nødvendig, kommer an på hverdagens påvirkninger, søvn og hvile, og mulighet for avkobling i helgene, sier han.
– Hva med å ta med litt faglitteratur og kanskje skrive litt i noen rolige sommerkvelder, det kan vel ikke skade?
– Interessant faglitteratur og alt annet som er stimulerende uten å skape bekymringer eller uro, er bra. Forutsetningen er at det ikke minner en på vanskeligheter eller ødelegger nattesøvnen.
– Må man ta lang sammenhengende ferie, eller holder det med en uke her og der?
– Dette kommer an på hva man gjør i ferien. En uke med lang reise og travel agenda kan gi lite restitusjon. En uke med avkobling og uten press og krav kan gi god restitusjon. Det holder altså med en uke hvis man slapper av. Det er lite som tyder på at ferie over to uker gir mer langvarig effekt.
Og effekten av ferie forholdsvis kortvarig, viser en nederlandsk studie med tittelen «Lots of fun, quickly gone».
– Det er hverdagens utfordringer og mulighet til restitusjon som bestemmer over tid, minner Knardahl om.
Knardahl viser til mer forskning: I 2013 publiserte Terry Hartig i Uppsala en studie der de hadde sett på hele den svenske befolkningen og funnet ut at dess flere som var på ferie, dess mindre antidepressive legemidler trengte de. Og i august i fjor publiserte finske forskere en studie der de hadde fulgt en gruppe menn i 40 år, og funnet ut at de som ikke tok seg tid til ferier også sov mindre og døde tidligere.
– Ikke tro at en sunn livsstil kompenserer for at du jobber for mye og dropper feriene, sa en av professorene bak studien, Timo Strandberg ved universitetet i Helsinki, da de presenterte funnene.
– Hva er den beste vitenskapelige artikkelen om ferie, for de som ikke gjør noe uten et fagfellevurdert grunnlag?
– Det finnes ingen enkelt artikkel, mange kan kritiseres fordi de ikke godt nok kontrollerer eller studerer innholdet i ferien, en ferie med lang reise er noe annet enn en ferie i ro, juleferien er noe annet enn andre tidspunkt, og så videre, sier Knardahl.
