Av Julia Loge
Publisert 4. juli 2019 kl. 13:56
– Det er ingen tvil om at 1950-tallet har preget krigsbarnet Gunhild, kommenterer aldringsforsker Gunhild O. Hagestad til Forskerforum.
Hagestad er professor emeritus i sosiologi ved Universitetet i Agder og jobber med livsløp, aldring og generasjoner. Men som mange andre, bruker hun sommerferien til å lese noe annet, nemlig selvbiografisk sakprosa av en forfatter som ennå ikke har rundet 40.
Hvis du skal anbefale én bok fra ditt fagfelt, hvilken er det?
– En bok jeg stadig går tilbake til er Anselm Strauss’ Mirrors and masks, fra 1959. Den er en velskrevet klassiker om det sosiale selvet og sammenheng mellom samfunn og individuell biografi.
Hva skal du lese i sommer?
– Jeg lever et liv som ligner deres av Jan Grue. Den utfordrer til ettertanke om hvordan «annerledeshet» kan gi innsikt i våre forventninger om «det normale, forventede liv».
Hvilken bok skulle du ønske at noen skrev?
– Et komparativt perspektiv på hvordan norsk kultur, historie og sosialpolitikk har formet kvinner og menns livsløp og generasjonsbånd.
Kan du anbefale en film/serie/dokumentar eller podkast som gir innsikt i ditt fagområde?
– En sterk, vakker film jeg stadig kommer tilbake til – og har brukt mye i undervisning om livsløp og generasjon – er Bergmans Smultronstället (1957), som på engelsk heter Wild strawberries (og Jordbærstedet på norsk, red.anm.).
