Tellekantsystemet:

- Horisonten er for snever

Av Siri Lindstad

Publisert 9. mai 2012

Tellekantsystemets far er lei av at humaniora skal dominere tellekantdebatten.

--horisonten-er-for-snever


– Kravet om formidling får urettmessig mye oppmerksomhet, sier Gunnar Sivertsen.

Fakta

 

  • Også kalt «tellekantsystemet».
  • Innført ved universiteter og høgskoler i 2006.
  • Registrerer publiseringer i vitenskapelige tidsskrifter.
  • Publiseringspoeng utløser økonomiske midler til «opphavsinstitusjonen».
  • I 2013 gir en artikkel i et tidsskrift på nivå 1 ett poeng, tilsvarende 31 952 kroner, mens nivå 2 gir tre poeng, tilsvarende 95 856 kroner. En bok gir 159 760 kroner på nivå 1 og 255 616 kroner på nivå to. Artikler i antologier gir 22 366 kroner på nivå 1 og 31 952 kroner på nivå 2. 

 

– Den forskningspolitiske debatten i mediene foregår bare på kultursidene. Dermed får kravet om formidling urettmessig mye oppmerksomhet, mener Gunnar Sivertsen. Han er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og publiseringsindikatorens «far». Og han har akkurat sukket tungt over at kritikken mot publiseringsindikatoren – «tellekantsystemet» – igjen handler om at formidling ikke gir uttelling i indikatoren.

– De fleste forskningsjournalister har samme bakgrunn som meg, nemlig fra humaniora, og de samme fagene er sterkt overrepresentert i den norske bokbransjen. Dermed får man en debatt som diskuterer forskningsformidling bare innenfor disse fagenes horisont. Hensikten med publiseringsindikatoren var å stimulere forskning. Derfor overrasker det meg at hver gang man snakker om tiltak for forskning, blir det feil at forskningsindikatoren ikke stimulerer alt annet også.

– Formidling skjer hvert sekund

Det er i nyeste nummer av tidsskriftet Prosa at tellekantsystemet igjen er oppe til debatt. Her heter det at med tellekantsystemet er forskningen blitt mer gjennomsiktlig og synlig, men at det derimot står dårligere til med forskningsformidlingen. Spørsmålet tidsskriftet stiller, er derfor hva som skal til for at tellekantene skal fungere bedre.

Det mener også Sivertsen er et riktig spørsmål å stille etter seks år med tellekantsystemet.

– Men hvorfor ikke da også spørre hva som har skjedd med selve forskningen? Selvfølgelig mener også jeg at formidling er viktig. Men formidling av forskning foregår hele tiden, hvert sekund. Man behøver ikke å lese populærvitenskapelige artikler av trafikkforskere for å ta seg trygt fram i trafikken. Forskning formidles til samfunnet på mange flere måter enn gjennom forskernes egne formidlingspublikasjoner.

Sivertsen mener at hvis man skal ha formidling som budsjettindikator, må man passe på å ikke flytte penger systematisk over til de fagene som primært skriver selv når de formidler forskning til samfunnet.

– Da flytter vi pengene vekk fra de fagene som for eksempel utvikler nye medisiner, ny teknologi og så videre.

Bred evaluering på gang

Nå skal hele tellekantsystemet evalueres, noe Sivertsen sier han ser fram til med interesse.

– Jeg har selv bidratt til at en del av evalueringsoppdraget er å vurdere effekten også av andre aktiviteter enn forskning, for eksempel formidling. Min hypotese er at formidlingsaktiviteten når det kommer til stykket, ikke har gått ned eller blitt understimulert, ettersom det finnes så mange andre incentiver til å formidle.