«Hva i all verdens navn er det lærerstudentene driver på med? Hva lærer de egentlig av «matte» under utdanningen?»
Annonse
Annonse

«Hva i all verdens navn er det lærerstudentene driver på med? Hva lærer de egentlig av «matte» under utdanningen?»

Av Chris Gøran Holstad og Geir Allan Stava, forbundssekretærer i Skolenes landsforbund

Publisert 10. januar 2022

Noe skurrer når lærerstudenter, som har karakteren fire med seg inn på studiet, stryker i matematikk. Det er derfor verdt å stille flere betimelige spørsmål.

Mange lærerskolestudenter stryker i matematikk. Det skjedde i år igjen, ja faktisk enda flere enn i fjor. Dette skjer til tross for skjerpede opptakskrav nettopp i matematikk. Studentene selv, samt alle som har stått for deres matematikkundervisning siden barneskolen, får skylda.

Forskerforum.no omtaler fredag 7. januar at mange lærerstudenter stryker på sine prøver i utdanningen. Skolenes landsforbund er i utgangspunktet ganske overrasket over den høye strykprosenten, og lurer på hvordan dette er mulig. Når Forskerforum i tillegg bruker dette som en begrunnelse for hvorfor firerkravet i matematikk bør videreføres, forstår vi at dette i det minste er total skivebom.

Annonse

Noe skurrer når lærerstudenter, som har karakteren fire med seg inn på studiet, stryker i matematikk. Det er derfor verdt å stille flere betimelige spørsmål: Hva i all verdens navn er det lærerstudentene driver på med? Hva lærer de egentlig av «matte» under utdanningen? Hva er det de fremtidige mattelærere testes i?

Hva med å se på innholdet?

For å bli mattelærer for trinn 1–7, har man ikke bruk for integralregning av logaritmiske funksjoner, eller derivasjon av vektorer i rom. Nå sier vi ikke at dette er det som er prøvenivået på dette trinnet. Poenget er at innholdet i utdanningen, og hva man blir testet på, må speile det nivået lærerne skal drive undervisningen på når de kommer ut i jobb.

Skolenes landsforbund mener altså det er på tide til å se på innholdet i matematikkundervisningen tilknyttet lærerutdanningen. Vi har en mistanke om at årsaken til en vedvarende høy strykprosent ligger her. Kan det ikke være at det faglige nivået i matematikkundervisningen skyter langt over mål? Vi tror det.

Matematikkundervisningen i lærerutdanningen må inneholde mange flere metodiske tilnærminger innenfor de emnene lærerne skal undervise i, og ikke en fordypning som forventer formelakrobatikk når de selv skal prøves i faget. Skolenes landsforbund mener altså at matematikkundervisningen må oppleves som mer relevant av lærerskolestudentene. De må føle at «dette har jeg bruk for når jeg skal jobbe i barneskolen/ungdomsskolen».

Å undervise er en sammensatt kompetanse. For å bli en god lærer i et fag, må man selvsagt ha fagkunnskap. Nivået på fagkunnskapen man behøver, avhenger av hvilket klassetrinn man skal undervise på. I tillegg til fagkunnskap, må man være god til å formidle og til å bygge relasjoner. Vektingen av disse tre egenskapene vil variere med årstrinn. Fagkunnskap alene skaper ikke en god lærer.

Les også: