Forskerforum
Hamburgermeny
Forskerforum-logo
Mobilmeny
Forskerforum
Forskerforum-logo

Debatt

Lærer: Masterutdanningen for lærere gjør ikke norsk skole det spor bedre

Dagens elever blir proppet full av teori, og i slike mengder at det er nesten ikke er til å begripe, skriver lærer John Glenn Robertsen.

Da jeg tok lærerutdannelse for 20 år siden ble jeg frustrert over alt det unyttige jeg måtte lære for å bli adjunkt.

De mange problemer i norsk skole skulle løses gjennom blant annet masterutdanningen. Regjeringen Solberg sa i sin tid at det er altfor mange som forlater grunnskolen med store hull i regning, lesing og skriving – altså basisferdigheter.

Dagens elever blir proppet full av teori, og i slike mengder at det er nesten ikke er til å begripe. Både på ungdomstrinnet og videregående blir det rett og slett for mye for et betydelig antall elever. De faller ut, og går en usikker fremtid i møte med tanke på det å få seg et arbeid, inntekt og bli delaktige i samfunnet.

I Forskerforum kunne vi i fjor lese at lærerstudent Eskil Uggen (10.12.2020) var oppgitt over all teorien som utdannelsen bestod av, og det for en som skal arbeide med barn og unge. Som nå, og da jeg selv studerte – er det sjeldent at man kan vri det teoretiske over til det som virkelig teller, nemlig det praktiske.

Undertegnede kan med hånda på hjertet ikke trekke frem noe matnyttig fra fire års høgskoleutdanning og inn i mitt virke som lærer (med unntak av enkelte ting innenfor timene i kunst- og håndverk og kroppsøving).

Jo, vi hadde praksis, men gud hjelpe meg hvor firkantet det hele var. Vi måtte fylle ut skjema for hver bidige time med hva, hvordan, hvorfor etc. Alt skulle begrunnes og analyseres i hjel etter hver økt. Det gjorde meg ikke til en bedre lærer. Heldigvis hadde jeg flere år i skoleverket som ufaglært før min utdannelse, og jeg visste allerede da en del om virkelighetens skole.

Jeg har hatt samtaler med flere unge nyutdannede pedagoger, og fellesnevneren er at så og si samtlige mente at utdanningen ikke forberedte dem skikkelig til yrket. Enkelte har møtt veggen da det å være lærer innebærer så ufattelig mye mer enn å fremvise en god karakter i matematikk fra studietiden. Det kommer du ikke langt med, dessverre.

Selvsagt er fagkunnskap viktig, men jeg vil trekke frem konstruktive tilbakemeldinger, pedagogens forhold til elevene (og foreldre som klassekontakt) og det å utøve ledelse og tydelighet i undervisningen som essensielt.

Les også:

Akademisk skriving: Hvorfor overlate moroa og læringen til kunstig intelligens?

Profesjonsutdanninger trenger helhet, ikke rendyrking

Forskere skriver og skriver – til et lite knippe fagfeller. Hva går tapt når vi ikke lenger søker inn mot en felles akademisk tekstkultur?

Rekk opp hånda den som sukker over ordet «bærekraft». Men ikke på samling på Ås, der vi spør: Hvordan kan høyere utdanning bidra?

Når falsk publisering vokser raskere enn ekte forskning, står vitenskapens troverdighet i fare

Hvis ikke grunnbevilgningene økes, må øremerkingen tilbake

Ingen tvang meg til å bli professor eller til å publisere en hel masse mens jeg hadde barn. Jeg bare gjorde det.

Akademisk frihet og ansvar: Svar til Helgheim

Lukk meny