– Jeg stusser på hva de mener med tillitsreform
LUKK
Annonse
Annonse

Forslag til ny UH-lov:

– Jeg stusser på hva de mener med tillitsreform

Av Julia Loge og Lina Christensen

Publisert 22. juni 2022

Høyre mener regjeringen ikke viser tillit til at styrer kan ta kloke valg. Forskerforbundet er fornøyd med at de tar grep for å få ned midlertidigheten.

Regjeringen har planer om å fremme en ny universitets- og høyskolelov for Stortinget neste år. Onsdag presenterte de forslag til en rekke endringer.

Regjeringen foreslår blant å lovfeste at det skal være opp til Stortinget å bestemme om utdanningstilbud skal legges ned. Det får Høyres Kari-Anne Jønnes til å reagere. Hun viser til Ap og Sps ambisjon om å innføre en tillitsreform i offentlig sektor, som handler om å gi ansatte mer tid og tillit til å utføre jobben sin.

Annonse

– Jeg stusser på hva de mener med tillitsreform. For i praksis viser de at de ikke har tillit til at styrer kan ta kloke beslutninger, sier Jønnes.

Høyre-politikeren frykter at regjeringen reduserer utdanningspolitikk til å bli distriktspolitikk.

– Ikke for at distriktspolitikk ikke er viktig, men dersom de bruker utdanningspolitikk til distriktspolitikk så reduserer de kraften i begge deler, sier Jønnes, som er redd for at dette kan føre til at brede kompetansemiljøer forvitrer.

– Vi er kritiske til å overstyre styrer

Høyre snakket mye om å «styre i det store, og ikke i det små» da de satt i regjering. Den linjen står de fortsatt ved.

– Kvaliteten må være det aller viktigste i utdanningspolitikken. Derfor mener vi det er viktig å lytte til institusjonene og de som er satt til styre. Vi må ha tillit og tiltro til at de kan ta gode valg.

Nå mener Jønnes regjeringen bryter med linjen Høyre førte i regjering, som hun sier var «bygd på tillit og tiltro».

– Det kan godt tenkes at en viss politisk styring til å opprettholde studier der det er få søkere, men behov i samfunnet, må til. Men vi er kritiske til å overstyre styrer og å legge føringer for hvor tilbud skal være og hvordan campus skal organiseres, sier Jønnes.

Tror midlertidigheten går ned med lovendringer

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) har lenge vært klar på at universiteter og høyskoler må få ned den høye andelen midlertidige ansettelser, som ligger godt over resten av arbeidslivet. Et av forslagene til lovendringer er å stramme inn muligheten for midlertidig ansettelse.

­– Det er klart, gjennomføres de lovendringene, så vil jo midlertidigheten gå ned, sier Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet.

Forskerforbundet var blant de få som ønsket velkommen forslaget om å sette en grense på maks en periode som postdoktor da det sist ble fremmet, i 2020. Den gangen var motstanden stor, og regjeringen gikk videre uten Aune-utvalgets forslag, som utredet dette.

Maks én postdoktorperiode

Lind sier at hun forstår at mange ble bekymret for hvordan de skal sikre postdoktorene. I dag kan postdoktorene ha maks en stilling ved samme institusjon, men de kan bytte til et annet universitet og fortsette med flere perioder. Lind mener at postdoktorene heller burde sikres fire års ansettelse med en plan slik at de er kvalifiserte til faste forsknings- og undervisningsstillinger etterpå.

– ­Det er positivt at man får den debattene opp igjen, for den låser seg ofte i bekymring for hvordan man kan få til en overgangsordning. Det er naturlig, men vi må legge opp til et annet løp, ellers fortsetter vi, til to og tre postdoktorperioder, sier Lind.

Guro Elisabeth Lind (Jørgen Svarstad)
– Vi er glade for å se at de ikke bare knytter forslagene til ordinære midlertidige stillinger, men ser hele bredden og tar med postdoktorer og åremålsstillinger, sier Forskerforbundet-leder Guro Elisabeth Lind. Foto: Jørgen Svarstad

AYF: – Du kan ikke lage en særnorsk regel

Jonas Stein, leder i Akademiet for yngre forskere (AYF), har ikke rukket å lese hele høringsnotatet når Forskerforum ringer, men er i utgangspunktet positiv til at det blir tatt grep for å få ned midlertidigheten.

AYF var derimot blant dem som var skeptiske til en maksregel for postdoktorer sist det lå på bordet. Det er de fortsatt.

– Du kan ikke lage en særnorsk regel når det er anledning til flere postdoktoransettelser internasjonalt og så skal konkurrere om den samme typen stillinger.

Stein er spesielt bekymret for at det går ut over norske søkere til norske stillinger, hvis kandidater fra utlandet har hatt flere muligheter til å bli bedre kvalifisert.

– Vi ønsker jo også at postdoktorene skal bli kvalifisert gjennom den første stillingen, det er jo alle enig i.

Må mer enn lovendringer til

Guro Lind i Forskerforbundet nevner også en annen stor gruppe midlertidig ansatte, nemlig forskere som har stillinger finansiert av prosjekter, ofte fra Forskningsrådet.

­– Det er uakseptabelt sånn som det er nå, at forskerne, som individer, må bære usikkerheten på vegne av samfunnet.

Men for å gi dem faste stillinger, mener Lind at det trengs mer enn lovendringer.

­– Det er godt at regjeringen tar grep, neste steg må være å sikre forutsigbarhet gjennom høyere grunnbevilgningen. Lovverket er ett grep, men å se på finansieringsmodellen er også naturlig.

Regjeringens forslag til lovendringer skal nå på høring, med frist 12. oktober.