Knudsen-rapporten er klar: – UiB har brutt loven
LUKK

Knudsen-rapporten er klar: – UiB har brutt loven

Av Jørgen Svarstad og Julia Loge

Publisert 11. mars 2021 kl. 11:19

Universitetet i Bergen brøt loven da de ansatte den tidligere NHO-toppen Tom Knudsen i en midlertidig stilling, ifølge granskningsrapporten som ble lagt frem torsdag.

Hva skjedde egentlig mellom daværende rektor ved Universitetet i Bergen og tidligere NHO-topp Tom Knudsen?

Den såkalte Knudsen-saken handler om at tidligere regiondirektør Tom Knudsen i NHO Hordaland og rektor Dag Rune Olsen ved UiB mellom januar og oktober i fjor jobbet for å få til en avtale der Knudsens selskap Praktikk AS skulle etablere en såkalt arbeidslivsportal.

Tanken var en portal som kunne matche enkeltstudenter med aktuelle praksisplasser. For studenter i profesjonsfagene er praksis satt i system, men ikke for disiplinstudenter.

Avtalen ble ikke noe av. Men i stedet fikk Tom Knudsen et engasjement på et halvt år ved UiB, der han hevet over 1,1 millioner i årslønn. Han skulle arbeide med å videreutvikle ideen om arbeidslivsportalen. I tillegg fikk selskapet hans dekket 540 000 kroner i utgifter.

Universitetsstyret ba før jul om en ekstern granskning av hele saken, og torsdag var rapporten klar. Den skal behandles under et ekstraordinært styremøte 17. mars.

Brudd med statsansatteloven om ansettelser

En av konklusjonene til PwC er at UiB brøt loven da de ansatte Tom Knudsen i en midlertidig stilling.

Stig Rune Johnsen i PwC sa til universitetsstyret:

– Det som skjer er at man ender opp i en forhandlingssituasjon med Tom Knudsen hvor man dels inngår avtale om kostnadsdekning og dels inngår avtale om midlertidig ansettelse. Det innebærer nok at man er i brudd med de ulovfestestede prinsippene til god forvaltningsskikk. Det er ikke sånn man ansetter personer i midlertidige stillinger, sa han.

Han minnet videre om at det er visse vilkår som må være oppfylt for å kunne være ansatt i midlertidig stilling. Hovedregelen i staten er fast stilling, og det er kvalifikasjonsprinsippet som gjelder, sa PwC-direktøren.

– Når vi ser på hvorfor de valgte å ansette Knudsen i en midlertidig stilliing, er det av vår oppfatning at det var fordi det var en beslutning som kunne tas på administrativt nivå, uten å involvere ansettelsesorganet, som ville vært en lengre prosess. Da er ikke vilkårene oppfylt, med mindre det er helt klart at man har vurdert at den jobben som Knudsen skal utføre lar seg avgrense til seks måneder. Her er man i brudd med statsansattelovens regler for midlertidig ansettelse. Og man er også i brudd med forvaltningsloven, knyttet til hvordan saksbehandlingen har vært, sa Stig Rune Johnsen.

– Ingen forretningsmessig verdi

– La meg først si: PwC har konkludert med at ideen til Knudsen hadde ingen forretningsmessig verdi, verken da den ble presentert for rektor i januar og heller ikke da universitetet forhandlet en endelig avtale med Knudsen i slutten av oktober og begynnelsen av november 2020, sa Johnsen i PwC.

Ifølge PwC er det gjennomgående i saken at ingen har klart å verdsette ideen. UiBs advokat fant ingen immaterielle rettigheter som kunne verdsettes, UiBs teknologioverføringsselskap og UiBs administrasjon fant ingenting som kunne verdsettes og direktoratet Unit mente også at ideen med matching er for generell.

– Idéer har ingen verdi før det foregår noe utvikling, og helst teknologiutvikling. Matching som sådan er ingen ny idé. Det er hvordan det kan utvikles som eventuelt kan skape verdien, fortsatte Johnsen.

Det finnes allerede lignende studentportaler, for eksempel Arbeislivsportalen som er delvis utviklet av det statlige Unit.

PwC skriver at hvis UiB skal bruke penger på et slikt prosjekt, er det viktig å avklare hva som finnes av lignende løsninger. I tillegg må det avklares hvilke risikoer som knytter seg til et slikt prosjekt, blant annet om samarbeidspartnere skal involveres.

«Etter PwCs vurdering ble ikke disse forholdene tilstrekkelig belyst før UiB havnet i en forhandlingssituasjon med TK (Tom Knudsen, journ. anm.). I stedet synes fokuset å ha vært rettet mot organiseringen av prosjektet og de forretningsmessige relasjonene UiB skulle ha til TK.»

Brudd med universitetets regler

Ifølge Johnsen i PwC handlet Dag Rune Olsen også utenfor sitt mandat som rektor. For det første er det universitetsdirektøren som skulle stått for lønnsfastsettelse, men det var det rektor som gjorde i denne saken, og PwC betegner lønnstrinn 92 som unormalt høyt for den type stilling.

– Det er flere forhold knyttet til saksbehandlingen som er i brudd med maktfordelingen i styringsmodellen, sa Johnsen, for selv om rektor er styreleder er det styret som kollegium som har fullmakt til å inngå avtaler.

Ifølge universitetets egne regler er det universitetsstyret, ikke rektor, som har mandat til å gå inn i selskaper, men her skjedde det i en diskusjon direkte mellom rektor og Knudsen.

PwC kritiserer videre rektors solospill. De minner om at både Kunnskapsdepartementet, Vestlands Innovasjonsselskap og UiBs egen administrasjon advarte mot å kjøpe selskapet. Likevel fortsatte Dag Rune Olsen prosessen.

PwC skriver:

«Som en statlig utdanningsinstitusjon er det særlig viktig at UiB klarer å favne gode faglige og vitenskapelige ideer under et trygt forvaltningsmessig rammeverk slik man er forpliktet til. Det har ikke UiB klart å gjøre i denne saken. Administrasjonen ble for sent involvert. Da de ble involvert varslet de om at de premisser som var lagt for utviklingen av ideen gjennom kjøp av selskapet Praktikk AS ikke under noen omstendigheter ville være noe en statsinstitusjon kunne gå inn i. Til tross for dette fortsatte rektor en prosess, dels utenfor administrasjonens kontroll, som hadde som formål at UiB skulle kjøpe dette selskapet. Advarslene fra VIS (Vestlands Innovasjonsselskap) og KD (Kunnskapsdepartementet) ble også tonet ned. Istedenfor fokuserte rektor på hvordan UiB likevel kunne kjøpe dette selskapet. Det var en feilvurdering.»

PwC er også kritisk til direktekommunikasjonen mellom Knudsen og rektor, som gjorde det vanskelig for administrasjonen å få oversikt over saken i etterkant og som de burde vært kjent med underveis.

– Hadde ikke trengt å betale 540 000 kroner

Etter at avtalen ble skrinlagt, dekket Universitetet i Bergen 540 000 kroner av Tom Knudsens utgifter i forbindelse med saken.

Men PwC konkluderer med at universitetet ikke egentlig var rettslig forpliktet til å dekke dette.

Det går frem at rektor Dag Rune Olsen og UiBs advokat hadde ulikt syn på hvorfor UiB skulle betale 540 000 kroner.

– Mens UiBs advokat var klar på at konseptet ikke lot seg verdsette og at betalingene derfor var dels for timer Tom Knudsen hadde nedlagt og dels for konkrete utlegg/kostnader, mente rektor at betalingen
sikret UiB rettighetene til “konseptet” til Tom Knudsen, skriver PwC.

Videre skriver PwC at det fremstår nokså klart at Dag Rune Olsen må ha misforstått hva avtalen gikk ut på, «all den tid det er på det rene at UiB ikke har sikret seg noen rettigheter som følge av avtalen».

Blant annet mener PwC at arbeidet til Tom Knudsen for det meste bestod av salgsarbeid som gikk ut på å presentere ideen for mulige salgspartnere.

Selv om Tom Knudsen hadde rektor med seg i deler av dette arbeidet, mener PwC at det ikke er noe av dette som skulle vært dekket av UiB.

Bokføring uten dokumentasjon

Når UiB likevel valgte å dekke kostnadene, kan nok det skyldes at det på det tidspunktet var uklart hvilke bindinger som forelå, står det i rapporten.

– Mye av dialogen hadde foregått direkte mellom rektor og Tom Knudsen uten at administrasjonen var involvert. Kommunikasjonen var i liten grad journalført. Særlig Tom Knudsens advokat uttrykte seg på en slik måte at det kunne tolkes som at det forelå bindinger. Intern kommunikasjon i UiB viser at administrasjonen ikke kjente til innholdet i kommunikasjonen mellom Tom Knudsen og rektor, heter det.

Derimot burde administrasjonen sikret seg dokumentasjon for konkrete utlegg, timelister og dokumentasjon av andre kostnader.

– Bokføring av slike kostnader uten slik dokumentasjon, er i
strid med økonomireglementet, skriver PwC.

Dag Rune Olsen har blitt ansatt som ny rektor på UiT og tiltrer stillingen 1. august 2021.