Av Lina Christensen og Jørgen Svarstad
Publisert 28. februar 2022 kl. 15:01
– Vi går gjennom utlysninger til Forskingsrådet, og andre NFR-finansierte prosjekt der russiske partnere er involverte, sier statssekretæren i en skriftlig kommentar til Forskerforum.
Det kan også komme flere endringer:
– Vi følger nøye med på diskusjonene i Brussel om eventuelle reaksjoner og sanksjoner fra EU mot Russland på forsknings- og innovasjonsfeltet.
Han opplyser om at Kunnskapsdepartementet vil kalle sektoren inn til et møte 1. mars, der de vil informere om arbeidet, og hva som er avklart.
– Dette er forferdelig. Det russiske regimet setter verdensfreden på prøve, sier rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen.
Han sier at situasjonen vil få konsekvenser for forskning og annet akademisk samarbeid. Sammen med andre universiteter vil UiO komme nærmere inn på hva dette innebærer i løpet av et par dager, forteller han.
Nå er han mest opptatt av å ta vare på ukrainske studenter og kollegaer i Norge.
– Det er videre viktig at vi ikke stigmatiserer russiske studenter og kollegaer – dette er Kremls og Putin-regimets krig. Derfor er dialog viktig nå.
Han forteller at UiO har noen få studenter i Russland, som de har vært i kontakt med. I tillegg har de kartlagt hvor mange studenter de har i Hviterussland og andre naboland. Han ønsker ikke å kommentere hvor mange studenter og ansatte som oppholder seg i Russland. UiO har ingen studenter i Ukraina.
Siden torsdag har det pågått diskusjoner internt på UiO, med kollegaer nasjonalt og i The Guild, som er et samarbeid med 20 europeiske universiteter, om hvordan de skal møte invasjonen. Et av punktene som diskuteres er hvordan medlemsuniversitetene kan ta vare på studenter og akademikere på flukt.
– Vi har fått en del henvendelser fra kollegaer i Ukraina. Noen ønsker å komme hit, andre ønsker samhandling på tvers av grensene, sier Stølen, som sier de er opptatt av å snakke med andre universiteter i The Guild, særlig dem som ligger geografisk nærmere Ukraina.
– Men akkurat nå er det uansett lite akademisk samarbeid. Swift er stengt for russiske banker, og man får ikke reist.
– Hvordan påvirker sanksjonene samarbeidet med russiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner?
– Det må andre vurdere. Vi jobber med å ta vare på våre folk. Og så må vi huske at det finnes sterke, modige røster i Russland. Det er en rekke ulike dilemmaer vi må balansere. Vi må ikke stigmatisere. Dette må håndteres på en menneskelig måte.
Russland har en del samarbeidsavtaler om forskning med Brussel. Stølen ser ikke for seg at Russland skal få innpass i det europeiske forskningsprogrammet Horisont Europa.
– Jeg tror det blir vanskelig å skrive søknader med russiske institusjoner nå, sier Stølen, som tror at avtalene Russland har med Brussel er noe av det som diskuteres nå.
Rektor ved NTNU Anne Borg opplyser om at de ikke har noen studenter eller ansatte verken i Ukraina eller Russland.
– Hva tenker du om å bruke akademiske sanksjoner som virkemiddel?
– Det er en vanskelig sak. Men jeg tenker i hvert fall at forsker til forsker-samarbeid er viktig å videreføre uavhengig av dette. Hvis man har aktiviteter eller større avtaler, så er det noe man må vurdere. Men vi skal heller ikke gå på akkord med den akademiske friheten for enkeltforskeren, sier Borg.
Sunniva Whittaker er leder for Universitets- og høyskolerådet, som representerer 32 norske universiteter og høyskoler. Hun sier at de forholder seg til det Kunnskapsdepartementet har sagt, altså at sanksjonene også vil omfatte kunnskapssektoren. De vil møte departementet til et møte i morgen, tirsdag 1. mars.
– Med de økonomiske sanksjonene vil det jo også være veldig vanskelig å gjennomføre samarbeid, sier hun og nevner reiserestriksjoner og begrensninger for pengeoverføringer.
– Hvorfor oppfordrer ikke dere til boikott?
– Når det er denne type situasjoner, bruker man å holde kunnskap og forskningssamarbeid levende, så langt regjeringen mener det er forsvarlig.
– Har ikke universitetene og høyskolene et ansvar?
– Jo, men det er også spørsmål om hva som svir mest. Historisk har en beholdt mye samarbeid selv når det har vært konflikter, men det blir nok annerledes denne gangen. Vi avventer møtet med regjeringen i morgen for flere avklaringer.
– Forsker til forsker-samarbeid er særlig viktig som stabiliserende element når diplomatiske kanaler brytes ned, skrev rektor ved Karolinska Institutet i Sverige Ole Petter Ottersen i et blogginnlegg 24. februar.
Innlegget ble altså publisert før Russlands innovasjon, men det blir poengtert øverst i innlegget at innholdet fortsatt er relevant.
– Friheten og muligheten for å forske over landegrensene blir enda viktigere når andre friheter tas bort, skriver Ottersen.
Han advarer mot å bruke akademisk frihet som et politisk virkemiddel. I den grad vitenskapelige sanksjoner skal benyttes, bør det innebære å ta imot forskere, mener han. Han poengterer imidlertid at samarbeid må brytes hvis det brukes til politiske eller militære mål.
Flere andre universiteter vurderer nå hvordan de skal respondere på Russlands krigføring i Ukraina.
Tyskland annonserte før helgen at de vil fryse samarbeidet med Russland innen forskning og høyere utdanning. Det tyske parlamentsmedlemmet Christian Ehler, som også leder EU-parlamentets arbeid med det europeiske forskningssamarbeidet Horisont Europa, oppfordrer andre europeiske land til å følge etter.
– Jeg ber EU-kommisjonen og Det europeiske råd om å kutte alle vitenskapelige og forskningsmessige forbindelser med Den russiske føderasjonen, sa han fredag 25. februar, i en uttalelse gjengitt University World News.
